Trolldomsplanter

Urtekurset starter om to uker og jeg har begynt å bla i  bøker og tidsskrifter om krydderurter og medisinplanter. Jeg har hatt interesse for dette lenge, men det har aldri blitt  tid til å fordype seg i temaet.

I bokhylla fant jeg  flere gamle og innholdsrike urtebøker, så det mangler ikke på kilder.

Det finnes imidlertid også planter som tidligere ble tillagt magiske krefter. De skulle verne mot trollskap og de underjordiske. Mange norske planter har navn med kombinasjoner som troll eller kors. Et typisk eksempel er Actaea, trollbær, som tilhører Soleiefamilien . Den finnes både hvit og rød i Gro sin hage på Stonglandseidet i Tranøy kommune. Jeg fikk frø hos Gro i høst og skal prøve å lage planter i år. Planten blir stor og er dekorativ i staudebedet  med sine hvite og røde bær.

Hvit trollbær i Gro sin hage

Røde trollbær hos Gro

Korsknapp er en annen trolldomsplante som er interessant. Den finnes vill, men bare noen steder her nord. Det er en lav, krypende plante med en blåfiolett leppekrone med små enkeltblomster.Støvknappene henger sammen to og to slik at  de danner et kors. Planten ble hengt opp i fjøset for å verne buskapen mot trollskap, korset skulle holde dem borte. Planten ble brukt mot alle typer hekserier.

Om den ble plukket på Valborgsmessekvelden (30.april) og båret som en krans på hodet under messen neste dag, kunne man avsløre enhver heks på hennes blikk. Korsknapp er en vakker bunndekkeplante og den er meget vital i Botanisk hage i Tromsø. Kilde: Ottar nr 2- 1997

Jeg tror jeg har en hagevariant av denne planten i min hage. Den frør seg lett ,sprer seg overalt og må kontrolleres. Den er like mye utenfor blomsterbedet som innenfor. Jeg luker den vekk hver vår, men om høsten er det like mye av den. I en av mine gamle urtebøker, står det at den også er en medisinplante som hjelper mot det meste.Den er slimløsende og kan være bra for alle typer katarrer, forkjølelse, influensa, bihulebetennelse, infeksjoner i hals og bronkier. Utvendig kan den brukes som hudvann eller på fuktige kompresser ved sår, rifter, eksem og andre hudplager.  Kanskje den må få være i fred og heller anvendes til noe nyttig?

Denne takløken var en av overraskelsene i staudebedet i 2012. Den blomstret for første gang på mange år, og den kom med nye blomster til langt ut på høsten. Nå leser jeg at den ikke bare er en flott staude, men en nyttig urt! Den har helbredende egenskaper som minner om Aloe vera ( men de er ikke beslektet). Takløkblader kan gnis på  neslesår og mindre brannsår. Den er også nyttig til å fjerne liktorn.

Fra gammelt av ble takløk dyrket på hustak, for man trodde de ville beskytte halmtaket mot brann og beboerne mot heksekunst! Kilde: Jecca McVicar: si bok "Urter".

Til slutt litt om einer. Den vokser vill i store mengder på naboeiendommen og der henter jeg greiner til bl.a. juledekorasjoner og pynt på graver. De modne bærene plukkes, tørkes og brukes knust i viltretter. Den er så vanlig at man tenker ikke på å fotografere den. Derfor måtte jeg låne bilder hos Skog og landskap.

Einer er særbu. Bærene behøver 2-3 somre for å modnes. På samme busk finnes det altså blomster,og bær fra grønt til sølvpurpur til blåsort. Et gammelt norsk ordtak sier at den dagen einebusken har bare modne bær, er dommedag nær.Og det er jo et trøstens ordtak, for det kan aldri skje! Det heter også at den "dagen alle einernes bær på samme tid er mogne, blir alle jenter gifte og trogne"! Kilde: Annemarta Borgen: Urtehagen på Knatten Einer har mange nyttige bruksområder, men det er også knyttet magiske evner til den. I eldre tider ble den brent i grua som beskyttelse mot onde ånder og for å holde pesten borte fra huset. Kilde: Jecca McVicar. God helg der ute i blogglandia