Kjærlighetsurten

Løpstikke har vært brukt mot ulykkelig kjærlighet og som kjærlighetsstimulerende middel, derav navnet kjærlighetsurt. På enkelte gårder ga man til og med oksen kjærlighetsurt for at den skulle komme i brunst.

Løpstikke ble dyrket i de eldste klosterhagene. Den var antagelig en av de plantene romerne tok med seg til Nord- Europa. Løpstikken er flerårig og kan bli opptil 2- 3 meter høy, avhengig av voksested.

Den har egenskaper som ble ansett for å være bra for fordøyelsen og oppblåst mage. Et uttrekk av tørkede blader ble tatt mot sår hals eller brukt som bakteriedrepende munnvann eller gurglevann.

Dette er en plante som både er til glede og besvær. Den formerer seg med utløpere og fortrenger andre planter på kort tid. Jeg fikk en avlegger hos vår prosjektleder Inger, sommeren 2012. Den vokste raskt og fikk sin egen pallekarm. I Inger sin krydderhage på Sør-Senja var løpstikken kjemphøy. Løpstikke er en urt som trives her nord.

Inger sin løpstikke til venstre og bakerst.

Frøene, bladene og bladstenglene har en kraftig sellerilignende smak som er svært god i supper og frikasseer, og som også kan brukes i vegetarretter som ris og grønnsaksretter. Friske blad plukkes hele sommeren. De tørkede frøene kan brukes i brød og krydret bakverk, i supper og alle osteretter.

Til slutt en oppskrift på grønnsaksuppe med løpstikke.

1 løk

2 ss smør

200 gram gulrøtter

200 gram pastinakk eller persillerøtter

200 gram neper

1 liter hønsekraft

salt og pepper

4 ss rømme

3 ss hakket løpstikke

Løk skjæres i tynne skiver og freses forsiktig sammen med smør. Tilsett de andre grønnsakene, skåret i tynne skiver og kok dem sammen med løken i 8 minutter.Spe med varm kraft og smak til med salt og pepper. Småkok suppen i 30 minutter. Grovmos de kokte grønnsakene med en stavmixer eller hurtigmixer og ha det tilbake i kokekaret. Varm suppen, smak den til med salt og pepper og rør i rømme. Tilsett hakket løpstikke og la suppen trekke i noen minutter før servering.