Seiersløk - den nord-norske løken

 

På siste kursdag før påske var temaet  kålplanter og løk. Ikke bare klarer mange løkarter seg fint i Nord-Norge, men noen har  en spesiell kulturhistorisk verdi og  blir "passet på" av Plantearven.no og Botanisk hage i Tromsø.

Seiersløken er en slik plante. Den  er en ekte nord-norsk løk som smaker hvitløk. Den er en gammel plante som norske vikinger tok med seghjem  fra Russland. I en lang periode var den ukjent som matplante, og mange visste ikke at det var en løk som sto litt forlatt på kirkegårder og utenfor hagegjerder.

Utbredelsen av viltvoksende Allium victorialis strekker seg helt fra fjellene i sørvest-Europa, gjennom Alpene, i fjellene i Carpatene og Kaukasus til Ural-fjellene og videre til Sibir, Japan og øst til Attu-øya i Aleutene i Alaska.  I nordvest av utbredelsesområdet, og nærmest Norge, finnes arten på Kolahalvøya i Russland.

Jeg synes det er spennende med planter som har en spesiell kulturhistorisk betydning. Seiersløken har lenge vært  vanlig i gamle hager  i Nord Norge. Denne skal jeg prøve å få tak i og gi den en sentral plass i urtehagen.

Sibirgressløk

I Nord-Norge finnes  en egen viltvoksende underart Sibirgressløk (A.s. sibiricum), som er større enn de vanlige hagevariantene. Arten finnes fra Evenes i Nordland til Finnmark, mest kystnært, og den er også tatt inn i hager i dette området. Denne antas også å ha kommet hit med de norske vikingene fra Russland.

Sibirgressløk, som finnes viltvoksende i de nordligste fylkene, er kraftigere og mer storvokst enn vanlig gressløk. Foto: Stephen Barstow

I min hage får  Sibirgressløken blomstre på grunn av den fine lillafargen som ingen andre stauder i min hage har.

Nå er det på tide å oppgradere den til en plass i urtehagen og stelle pent med arven fra vikingetiden.

Du kan lese mer om løk påhttp://www.skogoglandskap.no/

Pallekarmer og kjøkkenhage

Dette er min favoritthage. Aspegrens nytteveksthage i Jakobstad, Finland. Her har jeg vandret mange ganger og drømt om en kjøkkenhage. Nå skal jeg endelig realisere drømmen. Jeg venter bare på at Kong Vinter skal slippe taket .

  

Dette er ei spennende og uunnværlig bok for en kjøkkenhageentusiast.  Her finner man svar på det meste. På kurset i grønnsakdyrking lærer jeg utrolig mye nytt, og min opprinnelige plan må nok revideres. Nå skal det dyrkes systematisk og stikkordet er vekstskifte. Da jeg hadde kjøkkenhage  i  min svigermors hage, plantet vi grønnsaker, jordbær, urter, blomster og poteter etter innfallsmetoden, og vi fikk store avlinger de første årene. Så flyttet vi østover til  Sør-Varanger, noen kilometer fra den russiske grensen, og kjøkkenhagen på Leiknes lå brakk i flere år. Da vi kom tilbake, dyrket vi bare potet og opplevde derfor aldri problemene som vil komme i en kjøkkenhage med ensidig dyrking. På kurset i grønnsakdyrking har jeg lært om nødvendigheten av vekstskifte for å få gode og sykdomsfrie grønnsaker.  Det innebærer at planter som tilhører samme familie skal plantes i ett felt for så å sirkulere  til ett nytt felt i en syklus på minst fire år. I min kjøkkenhage klarer jeg å få til fem vekstskifter. Da har jeg leid ut feltet for potetdyrking! og har ett felt som ikke beplantes i år. Det blir travelt ved oppstart , men desto flere gleder underveis.

Tredje kursdag omhandlet  gjødsling.. Her som ellers er det viktig med en sammensatt kost med utgangspunkt i analyse av jorda. Jeg har lært at økologisk dyrking med organisk materiale ikke blir enkelt når man ikke har tilgang til husdyrgjødsel. Kompostert kugjødsel fra hagesenter blir kostbart. Kompost må lages og den blir tidligst ferdig til neste år. Jeg må nok justere planen og basere meg på handelsgjødsel i riktig forhold og grønngjødsling med gress fra plener i nabolaget og andre grønne vekster, f.eks. brennesle som jeg har en del av på tomta. Noen planter som er definert som ugress er også nyttevekster. Mange planter  er bare på feil plass til feil tidspunkt når vi betrakter de som ugress.

I min kjøkkenhage skal jeg i hovedsak plante grønnsaker i  hjemmesnekrede  kasser på ca 120 x 250 cm.  Da jeg fikk et tips om dyrking i pallekarmer, dro jeg til nærmeste byggvarebutikk og gjorde et kupp. Ti pallekarmer ble innkjøpt. De skal brukes til planter som jeg ikke skal ha så mye av f.eks. urter, blomster, jordbær o.l. Et googlesøk viste at pallekarmer er mye brukt blant kjøkkenhageentusiaster.

Pallekarmene blir ordinært brukt oppå vanlige paller, som ramme når man skal sende ting som ikke kan stables på vanlig måte. De kan flatpakkes når de ikke er i bruk, og når de er i bruk kan de hvis man trenger det, settes oppå hverandre for mer volum. Man betaler bare den panten byggvarebutikken må betale, f.t. kr 120,-. pr stk.

Dette bildet viser hvordan pallekarmer kan brukes. Bilder fra min hage kommer til høsten.

Her er et bilde fra NRK programmet Grønn Glede som gikk på tv sommeren 2011. De laget kasser av sibirsk lerk til kjøkkenhagen. Sibirsk lerk er en tresort fra permafrostområdet på den russiske taigaen. Den har en høy andel kjerneved

hvor harpiks og fettinnhold sørger for en naturlig ”impregnering”. Dette, i kombinasjon med en tetthet tilsvarende eik, fører til at treslaget er meget råtebestandig, har mindre sprekkdannelse i overflaten og krever lite vedlikehold. Impregnert materiale inneholder kjemikalier som jeg ikke vil ha i min kjøkkenhage, og vi skal derfor prøve sibirsk lerk til kassene hvor vi skal dyrke mat..

Da er jeg i gang!.

Tirsdag 6.mars  var jeg på første samling på kurset om grønnsakdyrking. Det ble litt sommer den kvelden. Jeg møtte mange inspirerende kursdeltakere  som alle hadde ett mål. En kjøkkenhage hvor man  produserer  giftfri mat. Vi lærte masse om jord og at den nordnorske sommeren med lave temperaturer og mye lys, gir mange fordeler selv om oppstart ikke skjer før tidligst i mai. Nord-norske grønnsaker har mindre bitterstoff, mer vitaminer, mer sprøhet og søtere smak.Arktiske grønnsaker er med andre ord bedre og sunnere enn samme grønnsak dyrket sørpå, men vi har marginale forhold.  Grønnsaker som krever lang vekstsesong, vil gi liten avling, så dermed ble både spinaten og pastinakken strøket av planen.Det finnes imidlertid  gode alternativer for spinat.Asiatisk svartkål vokser godt her nord. Grønnkål likeså. Jeg hadde to grønnkålplanter i krukker i 2011 og den var nydelig. Hver gang jeg gikk forbi krukka, tok jeg et blad og spiste. Planten " likte"  at bladene jevnlig ble knepet av og den  kom stadig med nye blader. På slutten av sesongen tok makken over, men i år skal jeg lure den og legge fiberduk over  grønnsakplantene.

Grønnsaker som har behov for  lang vekstsesong, skal man bare glemme her på 69 grader nord. De lykkes man best med i grønnsakdisken i butikken.

Grønnkål

Grønnkål tåler frost og er  hardfør. Den er en sikker grønnsak her nord, men den må forkultiveres. 

To svartkålplanter

Svartkål, som alternativ til spinat, skal jeg prøve i år. Jeg har ei venninne som har stort veksthus og hun driver med forkultivering av både urter, kålsorter, purreløk og blomster. Jeg tror nesten at jeg hadde denne palnten  sist sommer og den smakte godt , men gikk tidlig i stokk. Kanskje vi hadde for god sommer og for høye temperaturer i 2011!! 




Bondebønner

Bondebønner skal jeg også prøve i år. De skal sås direkt uten forkultivering. Det samme kan vi gjøre med gulerøtter, dill, nepe og reddik.

  

Belgene ser ut som forvokste sukkererter- men det er bare bønnen som kan brukes.

Her er litt informasjon om bondebønner fra prosjektet Gronn(s)mak sitt nettsted.  Dette prosjektet ( som er interkommunalt og finansiert av fylkesmannen i troms) er ansvarlig for kurset i grønnsakdyrking.

Prosjektleder Inger Andreassen sin tekst og bilder:
For de som ønsker å dyrke økologisk er dette en absolutt må ha vekst, men også konvensjonelle dyrkere burde bruke den oftere.
Det er ikke vanskelig å dyrke bondebønner.  Frøene spirer på ganske lav temperatur og man kan derfor så den direkte så snart telen er gått.  Legg gjerne bønnene i bløt over natta før du sår dem med 20-30 cm avstand.  Jeg sådde min "prøveproduksjon" rundt 1 mai og 1 juni.  Begge deler gikk helt fint og gav modne bønner.  Noen ble sådd i en kasse i hagen, noen ble satt i potetåkeren mellom potetene, og noen fant veien til Sørreisa og demoåkeren.  Det finnes flere sorter, men 'Witkiem'  kan anbefales som en sikker sort i vårt klima.  Jeg sådde både i tillegg 'Aquadulce' og 'A Grano Violetto' + en ukjent sort. Alle gav resultat, men 'Witkiem' gav klart flest belger og flest bønner pr belg.  Jordsmonn og gjødsling så ikke ut til å virke noe betydelig inn på veksten.  Bønnene som ble sådd i hagen fikk et lite gjerde rundt siden de sto i en kasse, ellers er det ikke nødvendig å binde opp bondebønner.  De har en kraftig stilk og belgene vokser faktisk oppover. Dyrker du den som jordforbedrer bør nok stilkene slåes ned om høsten og evt. pløyes/freses ned.

I tillegg til å være en nyttig vekst for jorda, så er bondebønner en delikatesse.  Men som alle riktige delikatesser er det litt arbeid involvert i tilberedningen.  Å høste bønnene er lett, en rask tur i hagen gav meg raskt et helt bærenett med belger.  Så begynte jobben med å rense bønnene.  Det må gjøres i to omganger:  Første åpnes belgene og bønnene tas ut.  Belgen er god mat for komposten, den egner seg ikke for spising.  Et bærenett med belger gav en ganske stor bolle med bønner:

Bønnene er rensket fra belgen

 Men jobben er ikke ferdig, bønnene har et ganske seigt og bittert skall.  Jo eldre og mer moden bønnene er jo viktigere er det å fjerne det.  En rask forvelling i kokende vann (2-3 min) gjør den jobben enklere.  Skjær eller knip hull på skallet og "innmaten" kan lett klemmes ut og du sitter igjen med delikate grønne bønner:

Endelig ferdigrensket!

Jeg puttet noen av mine i en gryte, resten er fosset ned for senere bruk.  Oppskrifter for hvordan du kan bruke bondebønner i matlagingen finner du her hos Øverland andelsbruk.

------------------------------------

Jeg (Bente)  lager ferskpresset juice daglig og det  går  med mange kilo gulrøtter pr uke. I dag ble det gulrøtter, ingefær og en grapefrukt.Andre ganger blander jeg også i epler og stangselleri. Det kommer litt an på hva som finnes  i kjøleskapet.

I min grønne juice bruker jeg  agurk, hvitløk, tomater,avokado, spinat eller grønnkål.

Jeg gleder meg allerede til neste samling om ei uke. Da kommer sommerfølelsen igjen og den var god. Det er på denne tiden av året at vi best ser de store klimatiske  forskjellene mellom sør og nord i dette  landet. Jeg må bare innrømme at jeg har vært litt misunnelig på dere bloggere sørpå som allerede har fått vårfornemmelser og ser snøen forsvinne. Her er det hvitt, hvitt og atter hvitt. Dette kurset, som skal vare helt til 2.mai med ukentlige samlinger, gir meg imidlertid et godt og spennende innhold i ventetiden og har god effekt mot misunnelse. Det er godt å bo i nord og eie en kjøkkenhage.