Angelica archangelica

Dette er en spennende og interessant plante som vokser vill i Norden. Det er fjellkvannen som har fått dette flotte latinske navnet som oversatt betyr erkeengelen. Den har  vært i bruk i Norge siden tidligste tid, både som grønnsak og medisinplante. Den er stor og staselig, tilhører skjermplantefamilien og kan bli opp til 2 meter høy. Den er den eneste medisinal- krydderurtplanten som er kommet på verdensmarkedet fra Norge.
Munkene tok den med seg sørover fra Norden. I Sør- og Mellom Europa fikk kvannen på 1500 tallet en dominerende plass i folkemedisinen og er fra da av brukt både i likør og konfekt.

Fjellkvann

Det er stenglene og bladene som har vært brukt som grønsak i Norge. De inneholder mye C-vitaminer og var et fint kosttilskudd for vikingene om våren. Norge er det eneste sted fjellkvann vokser nær bebyggelsen og i eldre tider var det vanlig med kvannegårder. At den var under kultur før 1164 vet man fra Gulatingsloven, som gir bestemte regler for kvannegårder. Det var spesielt roten som var etterspurt i Eurpoa som et enestående legemiddel. Fremfor alt ble den ansett for å være et pestmiddel. Den europeiske etterspørselen etter roten gjorde at Norge hadde en jevn eksport av den gjennom hele middelalderen. Pest var det jo rett som det var, og da gikk det båtlaster med kvannrot fra Bergen og andre Vestlandsbyer. Den dyrka kvannen ble søtere og mer storvokst enn den ville og fikk bladstilk nesten uten hulrom. Den har gått under navnet vossakvann fordi den var særlig utbredt med kvannegårder på Voss

Da norske vikinger utvandret til Færøyene, Island og Orkenøyene, førte de kvannen med seg og der er det fremdeles vanlig å servere kvannestilker og blad til tørket fisk og kjøtt. Kvannebrennevin står også høyt i kurs der.

Kvann er også brukt i stedsnavn hvor det vokser mye kvann. I mitt nærområde har vi Kvannåsen og Kvannli på Senja. 

Det er en staselig plante å ha i urtehagen, men jeg er betenkt når det gjelder å samle inn frø fra vill kvann for  den er mistenkelig lik andre store skjermplanter som bjørnekjeksartene. I Nord-Norge er spesielt  Tromsøpalmen  av Heraclum artene kjent  som et stort problem dersom den finner veien inn i hager. Den er også giftig.

Tromsøpalmen

Fjellkvann er en staselige plante, men den blir nok ikke å finne veien til  min kjøkkenhage, med mindre jeg får tak i frø som garantert er kvann. Innsamling av frø fra vill fjellkvann, må jeg nok overlate til eksperter. 

Kilder: Urter av Annemarta Borgen og Ottar nr 130/ 1981