Karve - Carum carvi

Karven tilhører også skjermplantefamilien. Den vokser vill i hele Skandinavia men har i følge Annemarta Borgen,sin opprinnelse fra Karia i Lilleasia.. Den har også slektninger som gjør at innsamling av frø fra ville planter kan være vanskelig. Spesielt hundkjeksen er til forveksling lik karveplantene.

Carum carvi

Hundkjeks

Det er ikke lett å se forskjell på disse plantene, men bladverket skiller de fra hverandre. Den ekte karven har blader som minner om gulrotkålen, mens hundkjeksen har kraftigere blad. Hundkjeksen har lengre og svartere frø enn karvefrøene. Karvefrøene lukter karve.

Planten er to-årig og  kan sås direkte. Trives den, kan den så seg selv. Karvekål (rota) brukes som grønnsak i supper.Frøene er mest brukt, både til mat, likør og brennevin. I Norge brukes den mest i akevitt. Det er et velkjent krydder i kaker, brød, kjeks,epleretter og ost, syltet rødbeter og kålretter. Det er også kjempegodt med masse karve i malt elgkjøtt som hakkes, stekes og surres i fløte i steikepanna. Servert med tyttebærsyltøy og potetmos er det nydelig mat. Bladene kan spises hakket i salater om våren eller som grønt dryss på nykokte grønnsaker

Karven inngår i mange kjente retter over hele verden. Det er karve i russisk borsjtsj og ungarsk gulasj. Karve var en vanlig ingrediens i maten i middelalderen.

Det er også knyttet legender og myter til karveplanten. Den ble ansett for å være en beskyttende og bindende urt. Den ble brukt mot djevler og hekseri og som ingrediens i elskovsurter for å binde kjærligheten. Frøene ble tilsatt kyllingforet, for at kyllingene skulle holde seg i hønsehuset.

Denne urten er veldig anvendelig og må nok inn i kjøkkenhagen. Impecta har karvefrø, så da kan jeg komme igang i år. Blir det trangt i kjøkkenhagen, får jeg ofre plenen og lage et lite urtebed i et hjørne.

Kilder:
Hjemmets store bok om helseplanter, urter og krydder
Urtehagen på Knatten av Annemarta Borgen.
Bilder fra Wikipedia