Jeg har jaktet på luftløk i flere år og har en løk eller to på vent i en hage i Oslo. Men så dukket det opp et tilbud i nærområdet, og jeg fikk lov til å plukke med meg alle luftløkene i den hagen. Det ble en hel pose!!.
Løken har flere navn. Den kalles også ”Pensjonistløk” – grunnen til dette navnet er fordi man ikke behøver å bøye seg når man skal høste løken!
Luftløk kan brukes i matlaging nesten hele året. Man kan enten høster bladene slik man høster gressløk (da vokser bladene fort fram igjen), evt. kan man også bruker løken. Man kan fortsette å bruke bladene nesten hele sommeren ettersom løkene deler seg og nye friske blad kommer frem. Man kan også sette toppløkene om høsten til vårløk produksjon. Bladene, i likhet med de fleste flerårige løkene kan brukes i mange retter, slik som eggepai, stir-fry (wok), gryteretter, pizza, salat osv.
Etter midtsommer danner toppløkene seg. Hvis man søke på nett-hagefora i Norge så er det flere som synes at det er litt vel mye arbeid med de små løkene. Men, det har kommet frem at skrelling av toppløkene er egentlig ganske enkelt, hvis man kan teknikken:
”Dele løkene i to med en skarp kniv og klem eller pirke løken ut av skallet”
Det skal også hjelper å legge løkene i halvvarmt vann først."(tekst: fra www.skogoglandskap.no
Det blir en spennende vår. Nå har jeg en pallekarm med sibirsk gressløk (vill type), en stk pipeløk, en stk seiersløk og en pallekarm med luftløk.
I dag har jeg plantet ut 30 luftløker i en pallekarm og det vises ikke i posen.
Det blir mange venninnegaver og noen til salaten.Kanskje de kan syltes?
Bilde fra www.skogoglandskap.no
Jeg googlet litt for å finne bruksområder til denne løken og fant mye interessant lesing om både luftløk og andre løker.
"Luftløk er en populær flerårig, hardfør løk som kan dyrkes over alt i Norge. Etter gressløk er luftløk kanskje idag den vanligste av de flerårige løkene i norske hager. Det er en kombinasjon av at folk verdisetter plantens pryd- og matverdi at den er blitt populær. I tillegg er det svært lett å lage nye planter. Istedenfor blomster danner luftløk en gruppe småløk i enden av de 50-100 cm lange stenglene. Bare ta en av toppløkene og press den ned i jorda er det som skal til. Løken har flere navn. Den kalles også ”Pensjonistløk” – grunnen til dette navnet er fordi man ikke behøver å bøye seg når man skal høste løken!
Luftløk kan brukes i matlaging nesten hele året. Man kan enten høster bladene slik man høster gressløk (da vokser bladene fort fram igjen), evt. kan man også bruker løken. Man kan fortsette å bruke bladene nesten hele sommeren ettersom løkene deler seg og nye friske blad kommer frem. Man kan også sette toppløkene om høsten til vårløk produksjon. Bladene, i likhet med de fleste flerårige løkene kan brukes i mange retter, slik som eggepai, stir-fry (wok), gryteretter, pizza, salat osv.
Etter midtsommer danner toppløkene seg. Hvis man søke på nett-hagefora i Norge så er det flere som synes at det er litt vel mye arbeid med de små løkene. Men, det har kommet frem at skrelling av toppløkene er egentlig ganske enkelt, hvis man kan teknikken:
”Dele løkene i to med en skarp kniv og klem eller pirke løken ut av skallet”
Det skal også hjelper å legge løkene i halvvarmt vann først."(tekst: fra www.skogoglandskap.no
Det blir en spennende vår. Nå har jeg en pallekarm med sibirsk gressløk (vill type), en stk pipeløk, en stk seiersløk og en pallekarm med luftløk.
Jeg syltet luftløk for noen år siden- det ble en suksess. Tror jeg brukte en vanlig sylteagurkoppskrift. Kan sikkert finne den om du er interessert. Mine har ikke laget så stoe toppløker, tror jeg her høstet bladene litt for hardt. Synes de er gode å bruke i salat og rømmedressinger
SvarSlettJa,takk.
SvarSlett