mandag 26. august 2013

De gamle staudene fra oldemors hage

Da jeg  googlet  etter oldemorsstauder, ble jeg overrasket over hvor mange av dem som står i min hage. De er ikke produsert av frø fra de eldste staudene, men bærer samme navn og har en ukjent historie.

Det som kjennetegner oldemorsstauder, også kalt historiske stauder, er at de er hårdføre og er lett å dyrke. De overlever selv i de mest ugjestmilde strøk av Norge. Derfor har de overlevd i århundrer og de klarer en nord-norsk vinter godt.


Her kan du lese litt om noen av mine oldemorstauder.

Min nydelige silkepeon

Peonene er robuste planter.
De har vært et innslag i norske hager siden 1600 tallet
Silkepeoner kommer fra Kina og Tibet.
Der har de vært kjent i årtusener.


Storhjelm

Storhjelm er kjent brukt i hager her til lands siden middelalderen.
Den sprer seg lett og har forvillet seg langs kysten av Troms og Nordland
Kjært barn har mange navn. Min svigermor kaller den duebur.
 Jeg  kaller den for blåhjelm.


Lys prakthjem

Den blå prakthjelm er omtalt i 1823 i botanisk hage i Christiania. 
Det antas at den lyse prakthjelm er like gammel som den blå. 
Denne stauden har jeg fått av ei venninne,
 og den kommer fra hagen til hennes mor.
 Dette er en velkjent gammel staude i hager i nord

Den blomstrer seint i nord og jeg har glede av den nå.



Ridderspore
Den blåblomstrede riddersporen kom til Norge på
begynnelsen av 1900 tallet


Riddersporer finnes i mange blå nyanser




Hvite dupper trives i nord.

Den er en gammel plante
og er kjent i hager i Tromsø på 1880 tallet.
Min plante heter Ingrid.
Den er oppkalt etter en kollega
som generøst delte sin plante

Gul daglilje er en svært gammel hageplante, og det
er kjent at den har vært dyrket i Norge siden 1694


Floks kom til Norge fra Nord-Amerika på 1700 tallet.
Det finnes mange sorter floks i dag, blålilla, hvit og rødlilla.
På 1800 tallet ble den kalt flammeblomst.


,
Hageiris er også en gammel plante i Norge som allerede i
1694 er omtalt i Christian Gartners bok Horticultura.



Akeleier

Kjent i Norge både som medisinplante og prydplante på 1700 tallet

Den opprinnelige og vanligste fargen hos akeleier er mørkeblå,
 men rosa og hvitblomstrende planter er vanlig innen arten. 
Jeg har nylig lært at de blander seg med hverandre og nye
fargenyanser oppstår stadig vekk.

Disse akeleiene sto i min mors hage. Der har de stått lenge,
og de kom nok dit fra andre hager i nabolaget.
Det var slik plantene vandret i gamle dager.
Planten er middels høy, men blomsten er relativt liten..
I år har jeg tatt frø fra denne planten 



Bergenia

Bergenia har læraktige blader og  den får rosa blomster i mai.
Hos meg trives den godt i skrinn jord i direkte sol.
En gammel plante fra 1800 tallet.

Bergeniablader



Auriklene er  gamle og erverdige oldemorsplanter


Ha ei fin uke






















Kilder: www.plantearven.no
Foto: Eget arkiv.

7 kommentarer:

  1. Nie sądziłam, że orliki są takie wytrzymałe na zimno. Kwiaty z Twojego ogrodu, są piękne i takie były w ogrodzie mamy, babci ... i to cudowne. Pozdrawiam.
    Jeg trodde ikke ørner er motstandsdyktig mot kulde. Blomster fra hagen din er vakker og slikt var i hagen mor, bestemor ... og det er fantastisk. Hilsen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har mange akeleier i min hage. De tåler kulde godt og frør seg lett.g Hvert år kommer det opp nye planter.

      Slett
  2. Hei! Jeg liker så godt disse staudene. De er vakre, robuste og så er det lett å få til mange av dem. Synes det er fint når det er mange av samme plante. Ha det godt! Anne

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er takknemlige planter som krever lite og gir mye tilbake.

      Slett
  3. For et flott og lærerikt innlegg. Kjekt for deg å oppdage at du har mange oldemorsstauder i hagen. Takket være deg, så vet jeg nå at jeg har ganske så mange jeg også. Tusen takk skal du ha:):) Den lyse rosa akeleien var aldeles bedårende!

    SvarSlett
  4. Mange fine oldemorssstauder du har!
    Godt at det finnes sikre og gode planter som overlever vårt tøffe miljø og fra generasjon til generasjon:)
    En fin ny uke til deg:)

    SvarSlett