fredag 29. januar 2016

Flere oldemorssstauder


Jeg har samlet mange stauder i et stort staudebed
 i ei skråning foran huset vårt.
Et arktisk klima krever robuste stauder som
tåler alle sorter vær.
Jeg velger derfor bort alle stauder som ikke har herdighetssone 7-8







Jeg har også samlet på de historiske og "gammeldagse" staudene.

Da jeg begynte å samle stauder,
kjente jeg bare til noen få  historiske stauder.

Jeg laget et blogginnlegg 13.august 2013 om oldemorsstauder i hagen min.
Det er det mest leste innlegget på bloggen  min,og du kan se det her


I artikkelen Bli med ut nr 3 fra NTNU Vitenskapsmuseum, fant jeg
en oversikt over tradisjonsplanter i Midt- Norge. Disse staudene har
vandret nordover og er vanlig i  hager her også.

Du finner artikkelen her

Jeg fortsetter der jeg avsluttet i  august 2013 og
følger opp med flere oldemorsstauder


Stjerneskjerm

Det er bare noen få år siden jeg kjøpte min mørk rosa Stjerneskjerm,
men den har vokst seg stor og formerer seg voldsomt.
Det dukker opp småplanter overalt. De er ikke kresne og vokser like
gjerne i grus som i leirholdig jord.













Den opprinnelige stjerneskjermen er hvit.
Min hvite er ny av året og har bare noen få blomster
Den hvite stjerneskjerm har vært dyrket i Norge siden Renessansen.
De rosa er av nyere dato.


Storkonvall


Dette er en staselig staude som danner store tuer.
Min er bare to somre og gjør foreløpig ikke så mye av seg,
men den kommer nok. Den fikk jeg fra Planteklubben for stauder



Busknellik



Busknellik er en toårige staude som blomstrer andre året.
Den setter rikelig med spiredyktige frø og  man får mange nye planter
hvert år.  Plantene  kommer i hvitt, dyp rosa og rødt.
Den har vært dyrket siden 1700- tallet.



Småhjerter



Småhjerter blei vanlig som hageplante i Norge på 1800-tallet



Bondepeon



Peon er en staude fra de gamle hagene.
Den har vært et innslag i norske hager siden 1600 tallet.


Løytnantshjerte



Løytnantshjerte er den mest elegante stauden i min hage.
De hjerteformede blomstene er rene kunstverk
Den har vært dyrket siden 1800-tallet.
Det finnes også en hvit type, men den er trolig mindre hardfør
for den har forsvunnet fra mitt staudebed.


Oktoberbergknapp




Staude i bergknappfamilien.
Blomstrer på høsten. ca 40 cm høy, matt rosa farge.
Trolig dyrket siden 1800- tallet



Prydsvinerot


Den formerer seg voldsomt hos meg og er fin i store tuer


Gravbergknapp


Opprinnelig fra Kaukasus og trives godt i nord.


Gullbergknapp



Gullbergknapp har trolig vært dyrket siden 1800 tallet


Brannlilje





Fagerfredløs


Fagerfredløs er dyrket siden renessansen.
Den er hageeierens trøst der klima og jordsmonn
er ugjestmild. Den sprer seg lett,
men er enkel å holde i sjakk



I dette heftet fra NTNU vitenskapsmuseum finner du
mye informasjon om de gammeldagse hagene og flere
oldemorsstauder.

lørdag 23. januar 2016

Et hyggelig gjensyn med kjøkkenhagen min i Lev Landlig

Jeg må innrømme at  det er artig å bli sett. Lev landlig fant bloggen min og tok kontakt om å få bruke bilder derfra  til  sin artikkel om hva man bør ta hensyn til når man anlegger en kjøkkenhage. 




God helg!

onsdag 7. oktober 2015

Første frostnatt

Det er høst på kalenderen, men vinteren sniker seg innpå her nord. Vi fikk nydelig vær etter første høststormen som var skikkelig heftig. Det er kommet snø i fjellene, nettene er klar og kalde, men vi har nordlyset. I natt blafret det over himmelen og sammen med en stjerneklar himmel var det et vakkert syn. Det er da man skulle hatt et mer avansert kamera enn kompaktkamera!



I dag




Grønnkålen tåler ei frostnatt, men nå skal den høstes.



De siste ringblomstene



Frostrim på staudeblad








Ha en fin dag

Rødbeter


I år har jeg dyrket rødbeter. Plantene er fra eget oppal. 




Med unntak av noen gnag på bladene (snegler), har det ikke vært andre skadedyr på rødbeten. Plantene har ikke vært under fiberduk. Jeg tror nok jeg dyrker rødbeter til neste år også.





Rødbete er en gammel kulturplante som har vært dyrket i Europa lenge før Kristi fødsel. Rødbete kan være runde, ovale, flatrunde ? eller sylinderiske. Rødbetens typiske dype røde farge skyldes to naturlige fargestoffer. Rødbete har mange bruksområder .Kokt kan den brukes som varm grønnsak eller kald i salater. Syltet bruker vi den både til kjøtt og fisk, Silderetter med syltede rødbeter er kjempegodt. Bruk den også i råkostsalat sammen med gulrot. Den kan også bakes i ovn eller juices.

Rødbete er en god mineralkilde som inneholder fosfor, kalsium og jern. Den er rik på fiber og B-vitaminet folat. Rødbeten må kokes relativt lenge, ca 35-45 minutter, avhengig av størrelsen. Kok den med skallet på i usaltet vann Ikke skjær bort noen deler av rota  og la ca 5 cm stå igjen av stilkene. Det hindrer at fargen ender opp i vannet. Obs, bruk engangshansker! Rødfargen sitter godt!

Jeg fikk ikke tid til å sylte rødbetene da jeg høstet og lagret dem i flere uker i kjøleskapet. Det gikk veldig bra. Av 1 kilo kokte og renset rødbeter, blei det tre glass med syltede rødbeter. 






Oppskrift på syltete rødebete  fant jeg her

Jeg høstet ikke alle rødbetene for jeg ønsket å se hvor store de kunne bli og hvordan kvaliteten blei jo større de blei. De små som blei høstet tidlig,var kjempegode. Jeg dampet noen og laget deilig rødbetesalat. De siste rødbetene brukte jeg til juice. De vokste lite selv om de sto i kassen 
tre uker lengre enn de første jeg høstet, men kvaliteten var like god.



Til 2-3 glass  juice brukte jeg

4 små rødbeter
1 appelsin
1 eple
2 gulrøtter
1/2 lime


Veldig god juice!

lørdag 22. august 2015

En eksotisk hage på Senja

Lørdag hadde hagelaget mitt hagevandring hos Raymond Uteng på Husøy på Senja. Husøy er ei perle ute i havgapet på yttersia av Senja i Lenvik kommune. Her er fiskeriene det viktigste og dagen var også preget av fiskeridebatt på kaia i regi av Husøydagan som er et årlig arrangement med marked, underholdning og politikk.  Været var på sitt beste denne dagen og vi hagegale fikk en fantastisk dag hos Raymond som forøvrig har egen hjemmeside som du kan besøke her.



Husøy er et fiskevær med  ca 300 innbyggere.
Øya ligger nord på Senja. Det er bare noen tiår siden
befolkninga på Husøy fikk veiforbindelse med resten
av kommunen. Klimaet er mildt her ute i havgapet.



Utsikt fra Husøy.
Toften og Breivik på andre siden.
Gamle boplasser

Utsikt mot Ørnfjorden




I Raymond sin hage er det både eksotiske planter, roser og stauder.
Han har mange av plantene i krukker, faktisk 1000 krukker som
 tas inn i drivhus og kjeller om vinteren.



I drivhuset hadde Raymond lilla tomater og..





druer




Pasjonsblomst



Pasjonsfrukt







Pasjonsblomst



Raymond dyrket mange eksotiske planter i krukker
Miniappelsin



Sitron



Det er så mye i denne hagen at det
blei tidlig ikke mulig å huske navn
på plantene. Bildene får tale for seg.







Epletre i krukke














En flott kaktus som tåler kuldegrader, men ikke fuktig vær.









Takk til Raymond for en flott hageopplevelse.

Vi kommer igjen til våren!

fredag 21. august 2015

Neslesommerfuglen


I år vrimler det av neslesommerfugler i hagen.



En hagevenn fortalte at hos henne fikk brennesla være i fred !!

Hun ville ha neslesommerfugelen i sin hage.

Jeg synes også sommerfugler er fint i hagen
 og jeg registrer at de er vakre,
men  jeg husker aldri navnet på de.

Da denne  hårete sommerfugelen dukket opp nå i august,
blei jeg nysgjerrig og kontaktet hagevennen.

Det er en neslesommerfugl!! og de er mange!!




Jeg synes det er artig å vite noe om de som bruker hagen min 
og søkte hjelp hos wikipedia.

Det latinske navnet er Nymphalis urticae.

Neslesommerfuglen tilhører dagsommerfuglene og er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge.
Den overvintrende generasjonen flyr om våren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Det er med andre ord nyklekte sommerfugler som er på farta i hagen min. Det vrimler av dem og de er sosial. Liker å bli fotografert og stikker ikke av når jeg nærmer meg med kamera.

Neslesommerfuglen overvintrer som voksen i uthus, garasjer og på loft i hus. Den tåler noen kuldegrader. Straks vårsola varmer er den på vingene.Neslesommerfuglen flyr på solrike steder i hager og enger. Tidlig om våren legger de sommerfuglene som har overvintret, egg på nesleplanten
( brennesla) straks den begynner å spire. Larvene lever på nesleplanten. Når tiden er kommet for å gå inn i puppestadiet, kryper den ned fra planten og prøver å finne et sted å være som puppe. Den velger ofte et stivt strå eller en gren, men like gjerne en bergvegg eller en mur. Puppestadiet varer bare noen uker.



Dette er larvene.  Det er greit å vite hvordan de ser ut.
Da blir de spart! 

Larvebilde fra wikipedia



Nydelig !



Slik ser den ut på undersiden.


Skal man ha sommerfugler i hagen, må man legge forholdene til rette.

Jeg har fjernet brennesle med hard hånd og fortjener ikke å ha så mange neslesommerfugler i min hage. Brennesla får imidlertid vokse vilt på naboeiendommen,og det er bra for både meg og neslesommerfuglen.

Ønsker alle ei god helg.