tirsdag 21. juni 2016

Kål, kål og mere kål

I begynnelsen av juni var jeg veldig i tvil om jeg skulle plante ut kålplantene. Vi hadde varme og solrike dager, men meterologene meldte kaldvær og veldig lave nattetemperaturer. Jeg hadde kjøpt grønnkål og broccoli på et hagesenter. Knutekål og hodekål fikk jeg tak i på  landbruksskolen i vår kommune. Kålplantene fra eget oppal var mislykket og ville neppe tåle ei utplanting. De havnet i en drivbenk med fiberduk over seg. Jeg tok sjansen på at plantene ville klare seg under en fiberduk og ut for både kål, purre og persille.  I ettertid har det vist seg at det var for tidlig. Det er en grunn til  at anbefalt utplantingstidspunkt i Nord- Norge er etter 10.juni.

Plantene sturet og grønnkålen blei mer gul enn grønn. Jeg vet ikke hvor i landet grønnkålen kom fra, men den var nok ikke akklimatisert for en kald nord-norsk sommer. Knutekålen som var alt opp på landbruksskolen i min kommune, klarte seg bedre. Den gulnet ikke og da tenker jeg at det ikke var gjødselmangel som forårsaket gulfaret grønnkål, men kulde.

Jeg fikk ikke plass til alle kålplantene i min lille åker og vurderte å lage en åker i tillegg, men med det kalde været som vi fikk, og alt regnet og våt jord så blei dette utsatt og utsatt.... Så kom kålmøllen!! Nå var gode råd dyre.!! Kålmøllen er ikke på vingene når det regner kraftig eller er mye vind. I dag blei det et riktig ufyselig vær og jeg kledde meg for oppgaven. Stilongs, vindbukse,lue og regntøy.




Mange av kålplantene fra eget oppal, hadde kommet seg i drivbenken og kunne plantes ut. De fleste er grønnkål, men noen romanesco hadde også klart seg.. Knutekålen fra landbruksskolen var blitt kraftig. Jorda var våt og tung, men jeg hadde luftet den og gjødslet for noen dager siden, så nå var det bare å plante og få på fiberduken. Jeg tror jeg lurte kålmøllen denne gangen.



Jeg fikk også sjekket tilstanden til kålplantene som blei plantet ut tidligere og det ser bedre ut nå. Jeg ettergjødslet litt med kalksalpeter/ nitrogen. Regnværet har nok vasket ut en del gjødsel.
Jeg har to rader med jordbær mellom kålåkrene. Jordbæra blei plantet i fjor høst og da hadde jeg ingen planer om kålåker her, men mere jordbær.

Jeg leste nylig at jordbær ikke liker å stå sammen med kål, Det blir spennende å se om dette stemmer.

I staudebedene skjer det mye for tiden. Jeg flytter rundt på planter, luker kjerringrokk som det har blitt uvanlig mye av i år, gjødsler og fyller på med jord. Mange planter havner i et bed på nordsia av huset vårt. Dette bedet  har vært neglisjert de siste to årene. Nå er det overgrodd av ugress!!Mange av staudene bærer preg av dårlig stell.




En levegg mot nord bidrar til gunstige forhold for plantene, men her er lite sol. Jeg har lest meg opp på skyggeplanter og oppdaget at jeg hadde  mange stauder i de andre bedene som liker seg i skyggen. Disse kan  med fordel  flytte på nordsia. Nå har det seg slik at leveggen må males i år,og med daglige regnskurer blir det ei stund til veggen er malt og bedet opparbeidet og beplantet, men jeg er optimist!



Skogsymrene har flyttet på nordsia og de trives der.



Ballblom og kosakkveronika har klart seg fint etter flyttinga. Jeg prøver meg fram med akeleier, valmuer og primula. Når jeg ser hva som klarer seg, vil jeg endre plassering.Akeleiene er fra eget oppal i fjor og jeg vet ikke hvilke farger de har. Det samme gjelder primulaene. Et par hvite kongslys
har også flyttet hit. Når leveggen er malt, skal mange høye stauder flytte nærmere veggen. Jeg skal også henge opp ei armeringsmatte på leveggen til de klatrende plantene, men det blir neppe før til neste vår. 


Staudebedet er stort og øverst er det fortsatt mye villniss.
Jeg kommer visst aldri dit!!



Når disse blå akeleiene er avblomstret,
 vurdere jeg å flytte de til nordsia.



Primula waltoni har også fått flyttemelding.
Jeg har flere store tuer av denne. Den
er kraftig og blomstrer lenge.

Det blir en spennende sommer og mye arbeid.
Men jeg trives og kjenner den gode "flyt" følelsen
 når regnet plasker ned over kålåkeren og jeg klarer
å lure kålmøllen!!


fredag 3. juni 2016

Skal - skal ikke ...??

Vi har hatt noen fantastisk  dager med sol og høye temperaturer i nord, og jeg har klargjort kjøkkenhagen for utplanting, men er plantene klar? Gulerøtter er sådd og potet er satt i en kasse. Sola steiker på drivhuset og alle plantene må ut på dagtid. Kålplantene blei svidd i drivhuset og jeg er usikker på om de klarer seg. Vi har heldigvis en Landbruksskole i vår kommune som produserer både kålplanter og sommerblomster.

Urter, rødbete og hodesalat har vært på tilvening i ei uke til et  livet utendørs. Utplanting burde normalt gå fint, men nå melder meterologene om natteteperaturer på 2 grader!! og regn.




Persille og purre er plantet ut, men persillen trives ikke.
Den må kanskje få ei "dyne" på når kulda kommer.



Kålplantene står i en drivbenk og har fått dyne på.


Kålåkeren er opparbeidet - for hånd!
Den er ikke stor, men her kommer både knutekål,
grønnkål, broccoli og sommerkål. 



Pepperrota trosser både nord-norsk vinter og 
kalde vårdager


Løpstikken er også i god vekst. I år skal jeg
høste den tidlig og fryse bladene ned til senere
bruk. Den smaker nydelig nå.



Jeg sådde karvefrø i fjor og den vokser fort.
Frøene, som er fra Tautra, fikk jeg fra Genressurssenteret.



Jorbærplantene er rengjort og gjødslet.
Fuglenettingen er kommet på. I år har 
vi plassert ut mange fuglekasser og har
fått mange trostefamilier i nabolaget.
De liker også jordbær !



I staudebedet blomstrer lewesia.
Og det gjør også kjerringrokken..

Jeg håper kaldværperioden blir kortvarig,
for det er mye å ta fatt på i staudebedet.

God helg..

søndag 15. mai 2016

Nå flytter vi !!

Det gror godt i vekstrommet, men nå er det på tide å flytte ut i drivhuset. Vi kjøpte nytt drivhus i fjor, men montering av strøm blei ikke utført før vinteren kom. Nå er strømmen koblet til og vifteovnen fungerer.



Urter og sommerplantene må prikles nå.




Salat, rødbete og kålplanter  flyttes ut etter 17.mai
Det blir litt fenikkelblad  i år også. Den er fin å bruk i urtesalt
sammen med dill.



Mitt nye drivhus er plassert i tilknytning til kjøkkenhagen.
Her kommer det flere plattinger og sitteplasser etterhvert.

Vi hadde fine temperaturer og masse sol i begynnelsen av mai i år.
Skogen er nesten grønn,  og mange av de tidlige staudene er
snart ferdig med blomstringa.
 På sør-Senja satte man potet 10.mai og der fikk jeg være med.


Med traktor og settemaskin var det  morsomt å sette potet og det gikk fort..

Nå er jeg den lykkelige eier av to rader med potet, heilt gratis!

Jeg fikk  Blå kongo potet hos Inger som jeg skal sette i en kasse i 
kjøkkenhagen,-  bare for moro skyld!  Den er mørk lilla både 
utvendig og innvendig.



Bildet er hentet fra internett.





mandag 2. mai 2016

Vi har fått VÅR!

Det er ikke vanlig at vi opplever noe som kan kalles vår i nord.

Vinteren slipper sjelden taket før midten/ slutten av mai, men når varmen kommer
 går det fort.Skogen grønnes og plantene spretter fram i løpet av få dager og
så er det sommer!! Samene kaller denne årstiden for vårvinter
og det passer i grunnen bedre på det som er normalen- men i år 
er det unormalt varmt og krokusen er tidlig ute





Vi har hatt flott vær i over ei uke og temperaturer på nivå med en nordnorsk sommer
 Det er så uvanlig at vi ikke helt tror på at dette skal vare,
og det gjør det nok ikke!! En omgang til med snø og kuldegrader er mer normalt.
Jeg vet hvor jeg bor!!



Kuleprimulaen deler ikke min skepsis og blomstrer i vei.




Denne yndige primulaen  tittet  fram i dag.


Selv om jeg er skreptisk og ikke stoler på værgudene,
har jeg begynt å rydde i stuadebedet. Det er så herlig å
være ute og rote i jorda.

Jeg trives best med jord under neglene.!!


Ha ei fin uke!



torsdag 28. april 2016

Vårfornemmelse

Blåveisen blomstrer og vårfornemmelser siger innover meg. Jeg vet vi blir lurt av vinden fra øst og at det garantert kommer både snø og kaldere dager. På 69 grader nord må man bare glede seg over de fine dagene når de kommer og være takknemlig over at naturen er generøs med oss etter en lang og mørk vinter.





God helg.

onsdag 2. mars 2016

Det spirer!

Spiring er en hyggelig aktivitet om vinteren og spirer er både sunt og godt.

Min gamle spireboks fungerer fortsatt og jeg har ikke prøvd ut
andre metoder.



Broccoli spirer.


Du kan imidlertid lese om flere måter å spire på hos
Moseplassen




Jeg la frøene i bløtt ei natt.
Dette er første dag etter såing.

Om ei uke kan jeg spise broccolispirer!

fredag 29. januar 2016

Flere oldemorssstauder


Jeg har samlet mange stauder i et stort staudebed
 i ei skråning foran huset vårt.
Et arktisk klima krever robuste stauder som
tåler alle sorter vær.
Jeg velger derfor bort alle stauder som ikke har herdighetssone 7-8







Jeg har også samlet på de historiske og "gammeldagse" staudene.

Da jeg begynte å samle stauder,
kjente jeg bare til noen få  historiske stauder.

Jeg laget et blogginnlegg 13.august 2013 om oldemorsstauder i hagen min.
Det er det mest leste innlegget på bloggen  min,og du kan se det her


I artikkelen Bli med ut nr 3 fra NTNU Vitenskapsmuseum, fant jeg
en oversikt over tradisjonsplanter i Midt- Norge. Disse staudene har
vandret nordover og er vanlig i  hager her også.

Du finner artikkelen her

Jeg fortsetter der jeg avsluttet i  august 2013 og
følger opp med flere oldemorsstauder


Stjerneskjerm

Det er bare noen få år siden jeg kjøpte min mørk rosa Stjerneskjerm,
men den har vokst seg stor og formerer seg voldsomt.
Det dukker opp småplanter overalt. De er ikke kresne og vokser like
gjerne i grus som i leirholdig jord.













Den opprinnelige stjerneskjermen er hvit.
Min hvite er ny av året og har bare noen få blomster
Den hvite stjerneskjerm har vært dyrket i Norge siden Renessansen.
De rosa er av nyere dato.


Storkonvall


Dette er en staselig staude som danner store tuer.
Min er bare to somre og gjør foreløpig ikke så mye av seg,
men den kommer nok. Den fikk jeg fra Planteklubben for stauder



Busknellik



Busknellik er en toårige staude som blomstrer andre året.
Den setter rikelig med spiredyktige frø og  man får mange nye planter
hvert år.  Plantene  kommer i hvitt, dyp rosa og rødt.
Den har vært dyrket siden 1700- tallet.



Småhjerter



Småhjerter blei vanlig som hageplante i Norge på 1800-tallet



Bondepeon



Peon er en staude fra de gamle hagene.
Den har vært et innslag i norske hager siden 1600 tallet.


Løytnantshjerte



Løytnantshjerte er den mest elegante stauden i min hage.
De hjerteformede blomstene er rene kunstverk
Den har vært dyrket siden 1800-tallet.
Det finnes også en hvit type, men den er trolig mindre hardfør
for den har forsvunnet fra mitt staudebed.


Oktoberbergknapp




Staude i bergknappfamilien.
Blomstrer på høsten. ca 40 cm høy, matt rosa farge.
Trolig dyrket siden 1800- tallet



Prydsvinerot


Den formerer seg voldsomt hos meg og er fin i store tuer


Gravbergknapp


Opprinnelig fra Kaukasus og trives godt i nord.


Gullbergknapp



Gullbergknapp har trolig vært dyrket siden 1800 tallet


Brannlilje





Fagerfredløs


Fagerfredløs er dyrket siden renessansen.
Den er hageeierens trøst der klima og jordsmonn
er ugjestmild. Den sprer seg lett,
men er enkel å holde i sjakk



I dette heftet fra NTNU vitenskapsmuseum finner du
mye informasjon om de gammeldagse hagene og flere
oldemorsstauder.