tirsdag 27. januar 2015

Staudefrø og kuldebehandling

I dag har jeg sådd staudefrø som skal kuldebehandles. Det blei mange akeleier og egentlig tror jeg ikke de trenger kuldebehandling, men her får alle samme behandling, Det er for det meste frø fra egen hage og venners hager. Jeg fikk tak i en mørk lilla akeleie i fjor som klarte overgangen til min hage dårlig, og den leverte bare noen få frø. Det blir spennende om de spirer.

Jeg sådde også flere akeleiesorter i fjor vinter og mange spirte, men de ble bare små planter i løpet av sommeren . Jeg plantet de ut i  høst og er spent på om de har overlevd barfrostvinteren i år. Jeg sår disse på nytt i år for å være sikker på at jeg får noen  planter. Det blir aldri for mange stauder når man har hagevenner og bytter planter.


Her er noen av akeleiesortene jeg  sådde i 2014


Akeleien Nora Barlow er sådd i år også.
(bilde fra Impecta)



Praktakeleie er også sådd i år. Frø fra egen hage.




Disse lekre akeleiene er gamle og har stått i min mors hage.
Fjorårets oppal ble plantet ut og har forhåpentligvis overlevd.
Jeg har sådd frø fra denne i år også. Den er et viktig minne fra
mitt barndomshjem.


Denne hvite akeleien er en lav type som jeg håper 
 overlever vinteren. Den er yndig.




Clementine salmon rose

Den flyttet inn i hagen min i 2014,
 blomstret villig og leverte mange frø.
Jeg ønsker meg  mange planter av denne.


Jeg har også sådd:

Flerårig krysantemum
Akeleiefrøstjerne
Lys blå ridderspore, 75 cm
Malva hvit
Augustprimula
Lave brune og blå akeleier


Primula saxatilis frø fra Magnar Aspaker,


Denne primulaen er hardfør og kommer fra Kina
Magnar Aspaker har en samlerhage i Kila utenfor Harstad.
Han deler villig frø og du finner hans netttside her


Jeg har bestilt frø av fylte akeleier fra 

Der var det mer jeg kunne tenkt meg, men hvis alt jeg har sådd spirer,
har jeg mer så nok å gjøre når våren kommer.

Da har jeg starta hagesesongen 2015 og snart skal purren sås.

Her kan du lese om hvordan du vintersår staudefrø og 
 her kan du lese om hvorfor staudefrø kuldebehandles


























lørdag 17. januar 2015

Tilbakeblikk

Vi er ferdig med mørketida og sola er tilbake.

Det er lenge til vår og hagearbeid, men om ikke lenge kan jeg så purre og noen urter.

Jeg kan også se på bilder fra kjøkkenhagen og legge planer



Vi jobber jevnt og trutt med planering.
 I fjor fikk vi ut mer av pukken, men det gjenstår fortsatt mye mot nord



Squash var den store overraskelsen i fjor.
Den gule kom seint og var ikke så god på smak som den grønne.



Denne typen ble stor og var nydelig på smak.
Den skal jeg ale opp i år også.








Fjoråret var også det store løkåret.
Seiersløk, kinesisk gressløk, sibirsk gressløk, pipeløk og luftløk
trivdes og leverte både frø og smaksopplevelser.




Andre året med jordbær ga ikke den helt store avlinga, men
det ble flotte bær som smakte godt med fløte på.

Jordbæravleggere ble jordslått i høst og planen er å
lage en kasse til med jordbær.


Samplanting av salat, urter og jordbær .



Ei rot med anisisop kom inn i urtehagen i fjor.
Den er flerårig og det blir spennende om den har klart seg.




Jeg liker iris, men de har ikke trivdes hos meg tidligere.
I fjor ble de plantet i et fuktig område og da kom blomstringa.














Tigerliljen var også en overraskelse.
Den kom seint, men blomstret til langt ut i september



I helga skal jeg sortere mine staudefrø  og
så de som skal kuldebehandles,
men først må jeg tine såjord.


God helg



onsdag 8. oktober 2014

Høstfarger

Høsten er ei fin tid.
 Jeg liker den forandringen alle fargene gir til naturen.
Det er både vakkert og vemodig.
Snart kler naturen vinterkåpa på
 og en hagesesong er over.



Hagegullriss blomstrer først nå,
men bladene har fått høstfarger.



Denne prydbuska har nydelige høstfarger
Aronia  melanocarpa Moskva






Rosestorkenebb har også flotte høstfarger



Bronseblad har kjent frost



Bladene på hostaen er nydelig glassaktig nå om høsten



Ringblomsten gir seg ikke.



Solnedgang en nydelig høstdag på 69 grader nord.

God helg

mandag 22. september 2014

Liljeblomstring i september

Denne liljen har stått med knopper i en evighet og jeg hadde  gitt opp å få se hvordan den så ut.
Den ble nok plantet i fjor høst og glemt var den.




Kan det være en tigerlilje?




Bildet ble tatt på lørdag.
 I natt snødde det, men den klarte seg.
Kanskje klarer flere knopper å åpne seg før vinteren
griper tak i hagen.

lørdag 20. september 2014

Høsting

Det er blitt kaldere og markens grøde må opp av jorda og tas vare på. Det meldes om snø i høyere strøk og nattefrost på indre strøk. Vinteren ligger på lur og nå er det på tide å avslutte hagearbeid med innhøsting og rydding.



Gulerøttene ble store i år




Noen har truffet på hindringer i vokseprosessen,
men det er ikke noe å utsette på smaken.




Jeg sådde fire sorter i år, hvit ( urgulrota), gul, orange og lilla.
. De orange er best.



Purren ble flott i år.

Purresuppe og purrepai er kjempegodt.



I år ble det noen luftløker som er plantet ut.
Busknellikfrø er også høstet.



I kassen med urter er det fortsatt mye som kan høstes.
Jeg har frosset ned bladpersille og kruspersille.
Sitronmelissen er tørket til te.
Jeg har også laget urtesalt etter samme oppskrift som i fjor
og skal nå prøve meg på persilleolje.
Det blir kanskje et innlegg om det etterhvert.

God helg

lørdag 30. august 2014

Høstbilder

Det er ennå litt blomstring i staudebedene.
Mye er imidlertid avblomstret og er klar for vinterdvalen



Hestemynten er ny av året og blomstrer seint



Potentilla blomstrer også seint i nord



Skogsymren er klar for å spre sine frø med vinden



Denne dukket plutselig opp. Ikke vet jeg hva den heter, men fin er den.



Malvaen imponerer i år.
 Den har nok selvsådd seg for jeg hadde ikke
så mange planter i oppal.


Den hvite malvaen er vakker



Phlox



Den røde lupinen blomstrer nå i nordavindsbedet.

God helg


onsdag 27. august 2014

Løkhagen

Jeg liker flerårige og spiselige løkplanter.

De er både dekorative og smaker godt.
I kjøkkenhagen har jeg plassert de i pallekarmer.
Neste vår skal jeg samle alle i en større kasse .


Luftløken har utfoldet seg i år.
Jeg fylte en hel pallekarm med luftløker for to år siden
men bare noen få planter overlevde barfrosten 
og ingen satte løk i fjor.



I år ser det bedre ut og fire planter har setteløker
Luftløken ordner formeringa selv. Den slipper løken
ned på jorda og der slår løken rot uten noen form for hjelp.



Kinesisk gressløk ble plantet i fjor høst.
Den har vakre lys rosa blomster.



Pipeløk  sådde jeg for tre år siden av noen frø fra en finsk hage.
Den formerer seg og danner store tuer som gressløken, men har tykkere
stengler og en stor flott kule på toppen. Hos meg er den foreløpig til pynt.
Jeg er usikker på hva som skjer hvis jeg begynner å høste av den.



Prærieløken dyrkes også mest for sine vakre blomster,
 men hele planten er spiselig. Den sår seg lett og kommer opp
overalt.


Seiersløken trives i pallekarmen sammen med  sibirsk gressløk.
Den smaker hvitløk og er en gammel kulturplante.
Foreløpig bare til pryd, men til neste år skal jeg høste av den.



Sibirsk gressløk smaker best rundt midtsommer.
Gressløkolje smaker godt på det meste.
Jeg klipper den opp i små biter og
 legger den på glass i fryseren.
Gressløk smaker godt  i eggerøre