onsdag 20. september 2017

Fra bord til jord.

I april i år begynte jeg med bokashikompostering. I fjor høst starta jeg opp en varmkompostbinge, men den fraus i desember. Av en eller annen grunn, som jeg ikke har funnet ut av, så åpnet tømmeluka seg litt og inn flyttet ei mus. Jeg likte ikke tanken på et eventuelt musebol i kompostbingen og tømte den. Jeg fikk mye fin kompost, men starta ikke bingen opp igjen for jeg har ikke nok matavfall til både bokashi og varmkompost. Bokashi virket enklere og kompost er kompost. Nå har jeg kompostert matavfallet med bokashimetoden  i 5 måneder og har laget jordfabrikker både inne ( i et uthus) og utendørs i pallekarmer. Det er blitt flott jord i  jordfabrikkene som har stått inne. Jeg har fylt to pallekarmer med bokashijord. I den ene skal jeg sette hvitløk i høst. I en enkel pallekarm har jeg prøvd meg på høstsåing. Dill, ruccola og salat blei sådd i midten av august. Salaten spirte i løpet av noen få dager. Dillen brukte syv dager. Nå kan jeg høste!!



Sånn så det ut i pallekarmen 15.september

Jeg har plassert en drivbenk på pallekarmen for å beskytte plantene mot eventuell nattefrost.



I tre doble pallekarmer har jeg gravd ned fermentert mataavfall/ bokashi. I den pallekarmen som blei fylt i slutten av juli, er det nå bare noen få rester igjen av matavfallet. Resten er blir til næringsrik jord.  I de  pallekarmene, som blei fylt med fermentert matavfall i august, går nok prosessen langsommere for vi har hatt mye kaldt vær. Det optimale er 15 varme grader. Da kan det bli jord på to-tre uker. Prosessen stopper nok helt opp etterhvert. Det gjør imidlertid ingenting om bokashi fryser. Den tiner til våren og prosessen starter igjen. Bokashi i Nord-Norge om vinteren kan nok bli ei utfordring, men jeg har et uthus uten oppvarming hvor jeg kan oppbevare jordfabrikker. Blir det fullt der, kan bokashien stå utendørs. Jeg tenkte først at det blir for komplisert med bokashi om vinteren og tok en komposteringspause, men etter to uker fikk jeg abstinens og nå er jeg igang igjen. Det var med sorg jeg kasta alt det flotte avfallet fra mine grønnsaker.

Sommeren i nord har vært uvanlig kald og våt i år, men det har blitt mye grønnsaker og spesielt squashen har overrasket meg. Jeg har dyrket den i en kasse med gammel kaldkompost.



Jeg planta ut fire squashplanter og det var to for mye. Vi har fått så mye squash at vi har blitt lei. Vi har laget supper og salater, pannekaker og langpannekaker, falsk ostekake og gryteretter. Plantene blomstrer fortsatt og  stadig kommer det nye frukter. Squashene har jevnlig fått bokashivann og det kan være forklaringa på den gode avlinga. I stedet for å legge fiberduken oppå plantene, la jeg den på jorda, dels for å beskytte plantene mot snegler, dels for å unngå at fruktene blei liggende direkte på jord. Det kan ha bidratt til bedre jordvarme.




Knollselleri er også et prosjekt i år.

Jeg tror ikke det blir spesielt store knoller, men jeg har lært mye om knollselleri. Den er både næringskrevende og varmekjær. Den har nok fått litt lite gjødsel. Regnværet har nok også vasket ut gjødselet. Noen fjerner tre-fire stilker på hver plante for at den skal bruke mer energi på å lage knoll. Stilkene kan brukes til urtesalt/sellerisalt eller grønnsaksalt. Det blir nok knollselleri til neste år også. Det er en mild grønnsak som passer godt i supper. Søtpotet og knollsellerisuppe  er kjempgodt



Grønnkål og svartkål er sikre grønnsaker i nord uansett vær.

I år har vi ikke hatt skadedyr og fiberduken kunne fjernes tidlig i august. Vanligvis må den ligge på hele sesongen. Kalde somrer har sine fordeler!




Jeg dyrket en hel kasse med rødbeter ( 3 kvm). Rødbete er en av mine favoritter for den er ikke kravstor. Ingen skadedyr liker den og selv åkersneglene lar den være i fred.




Purren er også en takknemlig grønnsak. 
Bare den får nok vann og en ekstra omgang med gjødsel i juli, klarer den seg med litt luking 




Urtene har vært høsteklar lenge.



Det blei litt hvitløk i år. 

Jeg satte fedd fra to hvitløksorter, men den ene typen klarte ikke vinteren.Jeg prøver igjen i høst og har fått tak i en sort som skal gå godt i vårt klima her nord. Hvitløken vil ha god kompostjord. Jeg prøver meg fram med hvitløk i en kasse med bokashijord og en med tradisjonell kompost. Så får vi se!




Det er fint høstvær nå og jeg koser meg med rydding og høsting.

I dag skal poteten opp av jorda.

Ha en fin dag.

4 kommentarer:

  1. Kjempeflotte grønsaker du har dyrket!
    Ja, bokashi er topp. Har selv 6-7 mnd fartstid på å bokashikompostering og er solgt.
    Jeg er forbauset over hvor enormt det gror i bokashijord.
    Jeg har 2 squashplanter plantet i bokashijord og 2 i vanlig hagejord - det er himmelvidd forskjell.
    Noe av dillen ble også plantet i bokashijord og ble 2,5 m høy!
    Bruker også bokashi-væske, men har ikke forsket så mye på vekstkraften den har ennå. Lykke til videre med kompostering og dyrking av grønnsaker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bokashi er kjempespennende. Jeg fikk ikke ferdig jord før i høst, så jeg får ikke sett virkningen av bokashijord før neste sommer. Det var en utrolig stor dillplante du fikk!! I vanlig hagejord blir ikke mine mer enn ca 0,6 m høy. Gleder meg allerede til neste sommer.Takk for besøket

      Slett
  2. Må si jeg er imponert over det du får til. Vi har ikke helt lykkes med grønnsaker her. Har hatt for mange skadedyr.
    Fikk lyst til å lese litt om Bokhasi kompostering.
    Vi har tre varmkompostdunker, men dette virker jo til å gå mye raskere.
    Nyt høstdagene:-)/Eirin

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes bokashi er enklere enn varmkompostering.Kompostering om vinteren blir uansett metode ei utfordring, men det blir mindre arbeid med bokashi hvis man har lagringsplass til jordfabrikkene. Blir det vanskelig, kan man jo bare ta en pause og sende matavfallet til renovasjonsselskapet.

      Slett