mandag 6. juli 2015

Vakre valmuesøstre

Når valmuesøstrene blomstrer, løfter staudebedet seg mange hakk. De er størst og vaier så elegant i vinden over de andre staudene. Knopper sprekker opp og tynne kronblader folder seg ut.Til å begynne med er de lettere foroverbøyd, men etterhvert retter de seg opp og blir høyreiste dronninger.

Det finnes mange forskjellige valmuesøstre og de fleste kommer fra Himalaya. Mine er drevet fram i Nord-Norge og de trives best med en kjølig sommer. Mange av de staudene som trives godt  her nord,har sin opprinnelse høyt til fjells i Asia og Europa.









Jeg har to forskjellige blå valmuesøster.
Denne er ikke den største typen, men den har den fineste blåfargen







Den høyeste av mine valmuesøstre.
Litt lysere blåfarge



Valmuesøster i midnattsol



Hvit valmuesøster


Klokkevalmuesøster
Meconopsis quintuplinerv

Denne er ca 30 cm høy. Planten har en bladrosett av små blader,
 og klokkene kommer på en lang stilk som kommer fra rosetten.

Det finnes også en lilla valmuesøster .
Den skal jeg "jakte" på i sommer.

Ha en fin dag.






lørdag 4. juli 2015

Staudebed i midnattsol

I natt kom midnattsola tilbake etter mange grå dager med lave temperaturer og regn.

Den gir en ekstra glød til staudebedet som ligger i ei skråning.















Sola har snudd og er lavere på himmelen nå.
20.juli tar vi farvel med midnattsola for i år.

Ikke en gang en kald nord-norsk sommer kan ødelegge
gleden over å se midnattsola. Jeg nyter synet av den og gleder 
meg over at jeg er så heldig å bo her i midnattsolens land.

God helg

Sommer i nord og litt om urtene mine

Det blei en lang og ufrivillig pause her på bloggen. Datamaskinen gikk i svart for vel en måned siden og alt av bilder og dokumenter forsvant med den krasjen. På et merkelig vis klarte jeg også å slette alle bildene på kameraet. En ulykke kommer sjelden alene, men jeg hadde heldigvis lagret de viktigste bildene  på en ekstern harddisk.

Den kalde våren her nord har gått over i en kald sommer. Med dagtemperaturer på 9-10 grader er det lite som minner om sommer, men det gror allikevel godt i staudebedet. I kjøkkenhagen går det tregt.

Jeg fikk uventet besøk i drivhuset av et lite insekt som heter kvitfly. Den gikk til angrep både på squashplantene og urtene mine. For å hindre større angrep ble alle plantene " kastet" ut av drivhuset ; noen til drivbenk, noen ble plantet ut. Dette var i en periode med dagtemperaturer på 3-4 grader og jeg fryktet derfor det verste, men det gikk utrolig bra. Urtene ser litt blåfrosne ut og har fått høstfarger, men vi satser på at de kommer seg når det en gang blir sommertemperaturer. Squashen bukket under til tross for fiberduk.

Kvitfly kom trolig med noen jordbærplanter fra ei venninne sørpå som hjalp til med nye planter når haren hadde spist opp mine. Jordbærplantene kom tidlig i mai  og blei plassert i drivhuset i påvente av gode jordtemperaturer. Det er stadig noe nytt å lære om skadedyr. Kvitfly hadde jeg ikke hørt om for den er sjelden å se her nord. Kvitfly trives best i varme drivhus og jeg satser på at den ikke klarer seg utendørs i et nordnorsk klima. Jeg har investert i nytt drivhus og kvitfly skal ikke bli med dit !!

Til tross for at arbeidet i kjøkkenhagen ikke blei som planlagt, er det mye å glede seg over. Det er lite kålmøll!! Jeg har bare en kasse med kål i år og har satset på knutekål og grønnkål. Det er kipt å lage vertsfamilier til kålmøll, så i år har jeg satset på urter. Det er lite skadedyr som går på dem.




Den lille løpstikkavleggeren fra 2012 har vokst seg stor.
Jeg bruker løpstikke i urtesalt og supper.



.Dette er selleriskalken som ble satt i ei potte med jord i april.
Nå er den en flott plante med mange kraftige selleristilker.
Den smaker kjempegodt!



I fjor fikk jeg en liten avlegger med pepperrot.
Den har klart vinteren fint
 og er i år en stor plante som blomstrer!

Jeg har fått en ny avlegger i år så dette
eksperimentet kan det bli mye av.

Jeg må lese meg opp på oppskrifter med pepperrot
for dette har jeg aldri prøvd.



Her kommer hagekjørvel. Den er også ny i mitt kjøkken.
Den har en persilleaktig smak og lukter anis.
 Foreløpig vet jeg ikke hvordan jeg skal bruke den,
men det må vel bli supper og salater.


.
Planten i front er en som har overvintret.
En hagevenn mener det er malurt.
Kanskje vi finner ut av det når den blomstrer.



Anisisop  og bjørnerot.
Anisisop er fra eget oppal.
Her nord er den bare ettårig.
Bjørnerot er imidlertid en 
sikker flerårig staude i nord.

Riktig god helg til alle som stikker innom
på bloggen min.














onsdag 20. mai 2015

Vår i nord

Det er fortsatt kaldt i nord, 
De fleste stuadene sturer og 
det er bare primulaene mine som blomstrer.

Det gror imidlertid godt i drivhuset.

Jeg har sådd flere urtesorter og mindre kål i år.

Kålmøllen har ødelagt to sesonger for meg.
I år blir det bare knutekålen. 


Hagekjørvel på øverste hylle er en villig plante.
Den skal kunne sås direkte her nord. Jeg heilgarderte og
sådde inne, men jeg skal også prøve direktesåing.

Chiliplantene trives også.
De må stå i drivhus hele sommeren.

De blir kanskje gaver til noen som er glad i chili.




Det blir squash i år også.
Squash var den store overraskelsen i fjor.


Vi spiste squah til alle måltider, fersk, stekt, i salat og grønnsakgryter.
Og vi ga bort mange kilo. 
Jeg plantet squashplantene ut i slutten av mai. De første
ukene hadde jeg fiberduk over plantene..
De klarte seg overraskende godt, men måtte ha mye vann.



Selleriskalken er i god vekst.
Jeg har gode erfaringer med å plante den ut når jorda blir varmere.



Selleriskalken blei satt direkte i ei potte 16.april.



Koriander er en villig urt.
Den kan også såes direkte her.


Bladfennikel er et eksperiment.
Plantene blei prikla litt seint og klarte ikke å reise seg
etter omplanting. 


Bladpersille blir det mye av i år. 
Jeg synes den er bedre på smak enn kruspersille.

Sitronmelisse, timian og oregano er fast følge i år også.



Kuleprimulaen er i blomst



Humlemor er på plass.


I påvente av et fargerikt staudebed, koser jeg meg med dette fargerike
resteteppet, 


Ha ei fin uke.


torsdag 7. mai 2015

Titt tei, her er jeg..!

Sola skinner og temperaturen stiger.

Bare to-tre grader, men nok til at noen vårblomster tittet fram.

Det klør i fingrene etter å rydde i bedene,
men det er viktig å vente .

Mange stauder selvsår seg og man kan få mange nye
planter hvis man ikke roter i jorda for tidlig.



Blåveisen har sturet på grunn av det kalde været,
men i dag kom den!



Primulaen svikter ikke!!
Den trosset kulda og har blomstret i noen dager.



Krokusen kommer bare av og til i mitt staudebed
og jeg finner den på nye plasser hvert år.
Jeg rydder nok for tidlig og for  mye !!







Hestehoven er også velkommen.

God helg.

Her er det meldt regn. Det blir nok bra for staudene.

mandag 20. april 2015

Litt vår...

Det er surt og kaldt i nord, men med regnet forsvinner snøen.
Vi forbereder oss på vår, men det er lite vi kan gjøre utendørs.

Innomhus spirer og gror det.



Purren har kommet langt og er klar for flytting til drivhuset.




Jeg har plantet en selleriskalk!
Hvis det går like bra i år som i 2012,
vil det bli en stor plante



Selleriplanten fra 2012

Mye blad, men tynne stilker.



Ute har blåveisen kommet med knopper, men det må
nok bli varmere og sol før den viser seg fram med sine vakre blomster.



Her kommer blå valmuesøster.



Her var det en gang mange flotte aurikler.

Smågnagerne  har gjort rent bord i vinter.

Håper noen røtter har klart seg for her var det mange gamle sorter.

Om ei lita uke skal jeg klargjøre drivhuset og så kålplanter.
Da er det i allefall vår!


søndag 22. mars 2015

Forberedelser og urtehage

Jeg har fått en forespørsel fra et hagelag og vårt lokale gartneri  om jeg  kan komme på et møte og snakke om  min urtehage og litt om urter som passer for arktisk klima. Jeg er ikke spesielt glad i å holde foredrag, men dette sa jeg ja til for nå er det snart såtid og jeg må allikevel lese meg opp på hvilke urter jeg skal så i år. Det er fortsatt mange sorter som jeg ikke har prøvd. De fleste urtene som skal dyrkes i et arktisk klima må  forkultiveres. Dill, koriander, kamille og hagekjørvel kan sås direkte. Jeg har dyrket dill og direktesåing gikk greit. Dill kan man så flere ganger i løpet av sommeren. Kamille og hagekjørvel skal prøves i år, men koriander får vente. Den brukes mye i asiatisk og meksiansk mat og det er ikke mi greie.

Jeg har erfart at jeg lager alt for mange planter og har problemer med å anvende urtene. I år skal jeg lage færre planter, men så flere sorter. Jeg planlegger også å så  frøene direkte i potter så blir det mindre prikling. Plassen i oppalsrommet er begrenset og utflytting i drivhuset er ikke aktuelt før i begynnelsen av mai. Det er normalt med kald og våt vår her nord, men man vet aldri. I fjor var mai og det meste av sommeren, en eneste lang sydentur.




Hagekjørvel 

Bilde fra Urtekilden. www.rolv.no

Hagekjørvel står på såplanen i år. Den er en ettårig urt og en gammel kulturplante som har vært dyrket siden oldtiden. Den stammer fra Sørøst- Europa og Nord -Iran. Hagekjørvel dyrkes på samme måte som dill. Den har en anislignende smak og lukt. Bladene brukes i matlaging  og passer bra i supper, salater, omeletter, fisk- og grillretter. Den vokser vill enkelte steder i Sør- Norge. Jeg skal prøve å direkteså den, men sår også noen frø i ei potte eller to i tilfelle direktesåing ikke lykkes.  På 69 grader nord må man gardere seg.




Isop

Bilde fra Urtekilden.www.rolv.no


Isop er en flerårig urt, men den har vanskelig for å overvintre her nord. Tørkede blad og blomst brukes til te og kjøttretter. Jeg fikk en liten anisisop i fjor som trivdes godt i urtehagen. Ettersom overlevelse er usikkert, sår jeg både isop og anisisop i år.





Min anisisop




Fennikel

Bilde fra Urtekilden. www.rolv.no


Jeg  plantet en fennikelplante sommeren 2012 og den leverte mange blader, men ingen knoll.
I år skal jeg ale opp noen planter, gjødsle godt og se om jeg lykkes bedre nå, Fennikel har smak av anis og er et godt fiskekrydder. Både frø og blader kan tørkes.




Karve

Bilde fra urtekilden.www.rolv.no

Karve har stått på såplanen  siden jeg anla urtehagen, men på grunn av plassproblemer har den ikke blitt sådd. Nå skal jeg fylle en pallekarm med karve. Den er toårig og finnes også vill.
Det hadde kanskje vært enklest å plukke den ville varianten, men den er veldig lik hundkjeksen og lett å ta feil av. Karve er godt til mer enn surkål. Vi bruker den sammen med "elghakk" surret i fløte.




Mine sitronmelisse planter 2014

Sitronmelissen er flerårig, men det er usikkert om den overlever en nord- norsk vinter. Det blir spennende til våren om den har klart seg. Det blei mange store planter av noen få frø og avlinga var stor. Jeg tørket den og fikk mye te. Den er også fin fersk til te. Å plukke fersk mynte og sitronmelisse til formiddagsteen  er lykke.



Frodig sitronmelisse i egen urtehage.





Det blei også mye bladpersille, kruspersille og oregano. Timianen trives hos meg, men avlingene blir små. Vi hadde nok tørket timian fra egen hage til ett lammelår. Jeg har dessuten  et lite glass med fersk timian i fryseren. Det er et ekpreiment for å se om smaken holder seg like godt som tørket timian. Selv om det ikke blir så mye å høste, er det veldig artig å få det til å vokse og gro.
Disse urtene er enkle å dyrke her, men det er tvilsomt om timian og oregano overlever vinteren, så jeg lager nye planter i år.





Jeg har samlet de flerårige urtene og  løkene i pallekarmer i et område av kjøkkenhagen.
De ettårige urtene dyrkes i større kasser rundt omkring i hagen.

Ute er det fortsatt full vinter og det snør og det snør.
Jeg lengter til våren og gleder meg til å ta fatt på hagearbeideet.