Tirsdag 6.mars var jeg på første samling på kurset om grønnsakdyrking. Det ble litt sommer den kvelden. Jeg møtte mange inspirerende kursdeltakere som alle hadde ett mål. En kjøkkenhage hvor man produserer giftfri mat. Vi lærte masse om jord og at den nordnorske sommeren med lave temperaturer og mye lys, gir mange fordeler selv om oppstart ikke skjer før tidligst i mai. Nord-norske grønnsaker har mindre bitterstoff, mer vitaminer, mer sprøhet og søtere smak.Arktiske grønnsaker er med andre ord bedre og sunnere enn samme grønnsak dyrket sørpå, men vi har marginale forhold. Grønnsaker som krever lang vekstsesong, vil gi liten avling, så dermed ble både spinaten og pastinakken strøket av planen.Det finnes imidlertid gode alternativer for spinat.Asiatisk svartkål vokser godt her nord. Grønnkål likeså. Jeg hadde to grønnkålplanter i krukker i 2011 og den var nydelig. Hver gang jeg gikk forbi krukka, tok jeg et blad og spiste. Planten " likte" at bladene jevnlig ble knepet av og den kom stadig med nye blader. På slutten av sesongen tok makken over, men i år skal jeg lure den og legge fiberduk over grønnsakplantene.
Grønnsaker som har behov for lang vekstsesong, skal man bare glemme her på 69 grader nord. De lykkes man best med i grønnsakdisken i butikken.
Her er litt informasjon om bondebønner fra prosjektet Gronn(s)mak sitt nettsted. Dette prosjektet ( som er interkommunalt og finansiert av fylkesmannen i troms) er ansvarlig for kurset i grønnsakdyrking.
Prosjektleder Inger Andreassen sin tekst og bilder:
For de som ønsker å dyrke økologisk er dette en absolutt må ha vekst, men også konvensjonelle dyrkere burde bruke den oftere.
Det er ikke vanskelig å dyrke bondebønner. Frøene spirer på ganske lav temperatur og man kan derfor så den direkte så snart telen er gått. Legg gjerne bønnene i bløt over natta før du sår dem med 20-30 cm avstand. Jeg sådde min "prøveproduksjon" rundt 1 mai og 1 juni. Begge deler gikk helt fint og gav modne bønner. Noen ble sådd i en kasse i hagen, noen ble satt i potetåkeren mellom potetene, og noen fant veien til Sørreisa og demoåkeren. Det finnes flere sorter, men 'Witkiem' kan anbefales som en sikker sort i vårt klima. Jeg sådde både i tillegg 'Aquadulce' og 'A Grano Violetto' + en ukjent sort. Alle gav resultat, men 'Witkiem' gav klart flest belger og flest bønner pr belg. Jordsmonn og gjødsling så ikke ut til å virke noe betydelig inn på veksten. Bønnene som ble sådd i hagen fikk et lite gjerde rundt siden de sto i en kasse, ellers er det ikke nødvendig å binde opp bondebønner. De har en kraftig stilk og belgene vokser faktisk oppover. Dyrker du den som jordforbedrer bør nok stilkene slåes ned om høsten og evt. pløyes/freses ned.
I tillegg til å være en nyttig vekst for jorda, så er bondebønner en delikatesse. Men som alle riktige delikatesser er det litt arbeid involvert i tilberedningen. Å høste bønnene er lett, en rask tur i hagen gav meg raskt et helt bærenett med belger. Så begynte jobben med å rense bønnene. Det må gjøres i to omganger: Første åpnes belgene og bønnene tas ut. Belgen er god mat for komposten, den egner seg ikke for spising. Et bærenett med belger gav en ganske stor bolle med bønner:
Men jobben er ikke ferdig, bønnene har et ganske seigt og bittert skall. Jo eldre og mer moden bønnene er jo viktigere er det å fjerne det. En rask forvelling i kokende vann (2-3 min) gjør den jobben enklere. Skjær eller knip hull på skallet og "innmaten" kan lett klemmes ut og du sitter igjen med delikate grønne bønner:
Jeg puttet noen av mine i en gryte, resten er fosset ned for senere bruk. Oppskrifter for hvordan du kan bruke bondebønner i matlagingen finner du her hos Øverland andelsbruk.
Jeg gleder meg allerede til neste samling om ei uke. Da kommer sommerfølelsen igjen og den var god. Det er på denne tiden av året at vi best ser de store klimatiske forskjellene mellom sør og nord i dette landet. Jeg må bare innrømme at jeg har vært litt misunnelig på dere bloggere sørpå som allerede har fått vårfornemmelser og ser snøen forsvinne. Her er det hvitt, hvitt og atter hvitt. Dette kurset, som skal vare helt til 2.mai med ukentlige samlinger, gir meg imidlertid et godt og spennende innhold i ventetiden og har god effekt mot misunnelse. Det er godt å bo i nord og eie en kjøkkenhage.
Grønnsaker som har behov for lang vekstsesong, skal man bare glemme her på 69 grader nord. De lykkes man best med i grønnsakdisken i butikken.
 |
| Grønnkål Grønnkål tåler frost og er hardfør. Den er en sikker grønnsak her nord, men den må forkultiveres.  To svartkålplanter Svartkål, som alternativ til spinat, skal jeg prøve i år. Jeg har ei venninne som har stort veksthus og hun driver med forkultivering av både urter, kålsorter, purreløk og blomster. Jeg tror nesten at jeg hadde denne palnten sist sommer og den smakte godt , men gikk tidlig i stokk. Kanskje vi hadde for god sommer og for høye temperaturer i 2011!! |
 Bondebønner |
Bondebønner skal jeg også prøve i år. De skal sås direkt uten forkultivering. Det samme kan vi gjøre med gulerøtter, dill, nepe og reddik. |
 |
| Belgene ser ut som forvokste sukkererter- men det er bare bønnen som kan brukes. |
Prosjektleder Inger Andreassen sin tekst og bilder:
For de som ønsker å dyrke økologisk er dette en absolutt må ha vekst, men også konvensjonelle dyrkere burde bruke den oftere.
Det er ikke vanskelig å dyrke bondebønner. Frøene spirer på ganske lav temperatur og man kan derfor så den direkte så snart telen er gått. Legg gjerne bønnene i bløt over natta før du sår dem med 20-30 cm avstand. Jeg sådde min "prøveproduksjon" rundt 1 mai og 1 juni. Begge deler gikk helt fint og gav modne bønner. Noen ble sådd i en kasse i hagen, noen ble satt i potetåkeren mellom potetene, og noen fant veien til Sørreisa og demoåkeren. Det finnes flere sorter, men 'Witkiem' kan anbefales som en sikker sort i vårt klima. Jeg sådde både i tillegg 'Aquadulce' og 'A Grano Violetto' + en ukjent sort. Alle gav resultat, men 'Witkiem' gav klart flest belger og flest bønner pr belg. Jordsmonn og gjødsling så ikke ut til å virke noe betydelig inn på veksten. Bønnene som ble sådd i hagen fikk et lite gjerde rundt siden de sto i en kasse, ellers er det ikke nødvendig å binde opp bondebønner. De har en kraftig stilk og belgene vokser faktisk oppover. Dyrker du den som jordforbedrer bør nok stilkene slåes ned om høsten og evt. pløyes/freses ned.
I tillegg til å være en nyttig vekst for jorda, så er bondebønner en delikatesse. Men som alle riktige delikatesser er det litt arbeid involvert i tilberedningen. Å høste bønnene er lett, en rask tur i hagen gav meg raskt et helt bærenett med belger. Så begynte jobben med å rense bønnene. Det må gjøres i to omganger: Første åpnes belgene og bønnene tas ut. Belgen er god mat for komposten, den egner seg ikke for spising. Et bærenett med belger gav en ganske stor bolle med bønner:
 |
| Bønnene er rensket fra belgen |
 |
| Endelig ferdigrensket! |
------------------------------------
 |
Jeg (Bente) lager ferskpresset juice daglig og det går med mange kilo gulrøtter pr uke. I dag ble det gulrøtter, ingefær og en grapefrukt.Andre ganger blander jeg også i epler og stangselleri. Det kommer litt an på hva som finnes i kjøleskapet. I min grønne juice bruker jeg agurk, hvitløk, tomater,avokado, spinat eller grønnkål. |
Jeg gleder meg allerede til neste samling om ei uke. Da kommer sommerfølelsen igjen og den var god. Det er på denne tiden av året at vi best ser de store klimatiske forskjellene mellom sør og nord i dette landet. Jeg må bare innrømme at jeg har vært litt misunnelig på dere bloggere sørpå som allerede har fått vårfornemmelser og ser snøen forsvinne. Her er det hvitt, hvitt og atter hvitt. Dette kurset, som skal vare helt til 2.mai med ukentlige samlinger, gir meg imidlertid et godt og spennende innhold i ventetiden og har god effekt mot misunnelse. Det er godt å bo i nord og eie en kjøkkenhage.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar