Pallekarmer og kjøkkenhage

Dette er min favoritthage. Aspegrens nytteveksthage i Jakobstad, Finland. Her har jeg vandret mange ganger og drømt om en kjøkkenhage. Nå skal jeg endelig realisere drømmen. Jeg venter bare på at Kong Vinter skal slippe taket .

  

Dette er ei spennende og uunnværlig bok for en kjøkkenhageentusiast.  Her finner man svar på det meste. På kurset i grønnsakdyrking lærer jeg utrolig mye nytt, og min opprinnelige plan må nok revideres. Nå skal det dyrkes systematisk og stikkordet er vekstskifte. Da jeg hadde kjøkkenhage  i  min svigermors hage, plantet vi grønnsaker, jordbær, urter, blomster og poteter etter innfallsmetoden, og vi fikk store avlinger de første årene. Så flyttet vi østover til  Sør-Varanger, noen kilometer fra den russiske grensen, og kjøkkenhagen på Leiknes lå brakk i flere år. Da vi kom tilbake, dyrket vi bare potet og opplevde derfor aldri problemene som vil komme i en kjøkkenhage med ensidig dyrking. På kurset i grønnsakdyrking har jeg lært om nødvendigheten av vekstskifte for å få gode og sykdomsfrie grønnsaker.  Det innebærer at planter som tilhører samme familie skal plantes i ett felt for så å sirkulere  til ett nytt felt i en syklus på minst fire år. I min kjøkkenhage klarer jeg å få til fem vekstskifter. Da har jeg leid ut feltet for potetdyrking! og har ett felt som ikke beplantes i år. Det blir travelt ved oppstart , men desto flere gleder underveis.

Tredje kursdag omhandlet  gjødsling.. Her som ellers er det viktig med en sammensatt kost med utgangspunkt i analyse av jorda. Jeg har lært at økologisk dyrking med organisk materiale ikke blir enkelt når man ikke har tilgang til husdyrgjødsel. Kompostert kugjødsel fra hagesenter blir kostbart. Kompost må lages og den blir tidligst ferdig til neste år. Jeg må nok justere planen og basere meg på handelsgjødsel i riktig forhold og grønngjødsling med gress fra plener i nabolaget og andre grønne vekster, f.eks. brennesle som jeg har en del av på tomta. Noen planter som er definert som ugress er også nyttevekster. Mange planter  er bare på feil plass til feil tidspunkt når vi betrakter de som ugress.

I min kjøkkenhage skal jeg i hovedsak plante grønnsaker i  hjemmesnekrede  kasser på ca 120 x 250 cm.  Da jeg fikk et tips om dyrking i pallekarmer, dro jeg til nærmeste byggvarebutikk og gjorde et kupp. Ti pallekarmer ble innkjøpt. De skal brukes til planter som jeg ikke skal ha så mye av f.eks. urter, blomster, jordbær o.l. Et googlesøk viste at pallekarmer er mye brukt blant kjøkkenhageentusiaster.

Pallekarmene blir ordinært brukt oppå vanlige paller, som ramme når man skal sende ting som ikke kan stables på vanlig måte. De kan flatpakkes når de ikke er i bruk, og når de er i bruk kan de hvis man trenger det, settes oppå hverandre for mer volum. Man betaler bare den panten byggvarebutikken må betale, f.t. kr 120,-. pr stk.

Dette bildet viser hvordan pallekarmer kan brukes. Bilder fra min hage kommer til høsten.

Her er et bilde fra NRK programmet Grønn Glede som gikk på tv sommeren 2011. De laget kasser av sibirsk lerk til kjøkkenhagen. Sibirsk lerk er en tresort fra permafrostområdet på den russiske taigaen. Den har en høy andel kjerneved

hvor harpiks og fettinnhold sørger for en naturlig ”impregnering”. Dette, i kombinasjon med en tetthet tilsvarende eik, fører til at treslaget er meget råtebestandig, har mindre sprekkdannelse i overflaten og krever lite vedlikehold. Impregnert materiale inneholder kjemikalier som jeg ikke vil ha i min kjøkkenhage, og vi skal derfor prøve sibirsk lerk til kassene hvor vi skal dyrke mat..