fredag 29. januar 2016

Flere oldemorssstauder


Jeg har samlet mange stauder i et stort staudebed
 i ei skråning foran huset vårt.
Et arktisk klima krever robuste stauder som
tåler alle sorter vær.
Jeg velger derfor bort alle stauder som ikke har herdighetssone 7-8







Jeg har også samlet på de historiske og "gammeldagse" staudene.

Da jeg begynte å samle stauder,
kjente jeg bare til noen få  historiske stauder.

Jeg laget et blogginnlegg 13.august 2013 om oldemorsstauder i hagen min.
Det er det mest leste innlegget på bloggen  min,og du kan se det her


I artikkelen Bli med ut nr 3 fra NTNU Vitenskapsmuseum, fant jeg
en oversikt over tradisjonsplanter i Midt- Norge. Disse staudene har
vandret nordover og er vanlig i  hager her også.

Du finner artikkelen her

Jeg fortsetter der jeg avsluttet i  august 2013 og
følger opp med flere oldemorsstauder


Stjerneskjerm

Det er bare noen få år siden jeg kjøpte min mørk rosa Stjerneskjerm,
men den har vokst seg stor og formerer seg voldsomt.
Det dukker opp småplanter overalt. De er ikke kresne og vokser like
gjerne i grus som i leirholdig jord.













Den opprinnelige stjerneskjermen er hvit.
Min hvite er ny av året og har bare noen få blomster
Den hvite stjerneskjerm har vært dyrket i Norge siden Renessansen.
De rosa er av nyere dato.


Storkonvall


Dette er en staselig staude som danner store tuer.
Min er bare to somre og gjør foreløpig ikke så mye av seg,
men den kommer nok. Den fikk jeg fra Planteklubben for stauder



Busknellik



Busknellik er en toårige staude som blomstrer andre året.
Den setter rikelig med spiredyktige frø og  man får mange nye planter
hvert år.  Plantene  kommer i hvitt, dyp rosa og rødt.
Den har vært dyrket siden 1700- tallet.



Småhjerter



Småhjerter blei vanlig som hageplante i Norge på 1800-tallet



Bondepeon



Peon er en staude fra de gamle hagene.
Den har vært et innslag i norske hager siden 1600 tallet.


Løytnantshjerte



Løytnantshjerte er den mest elegante stauden i min hage.
De hjerteformede blomstene er rene kunstverk
Den har vært dyrket siden 1800-tallet.
Det finnes også en hvit type, men den er trolig mindre hardfør
for den har forsvunnet fra mitt staudebed.


Oktoberbergknapp




Staude i bergknappfamilien.
Blomstrer på høsten. ca 40 cm høy, matt rosa farge.
Trolig dyrket siden 1800- tallet



Prydsvinerot


Den formerer seg voldsomt hos meg og er fin i store tuer


Gravbergknapp


Opprinnelig fra Kaukasus og trives godt i nord.


Gullbergknapp



Gullbergknapp har trolig vært dyrket siden 1800 tallet


Brannlilje





Fagerfredløs


Fagerfredløs er dyrket siden renessansen.
Den er hageeierens trøst der klima og jordsmonn
er ugjestmild. Den sprer seg lett,
men er enkel å holde i sjakk



I dette heftet fra NTNU vitenskapsmuseum finner du
mye informasjon om de gammeldagse hagene og flere
oldemorsstauder.

16 kommentarer:

  1. Увлечение садом - это так интересно...

    SvarSlett
  2. Hei! Her var det mange kjente og kjære stauder! Jeg og samler på de gamle staudene, og på Ringve har de laget Gamlehagen, som stadig er i utvidelse. Den boken har jeg lest mange ganger. Veldig bra.
    God helg.-)

    SvarSlett
  3. Spennende innlegg! At stjerneskjermen var opprinnelig hvit ante jeg ikke. Har hatt den på ønskelisten stund, nå enda en grunn til å skaffe den :)

    SvarSlett
  4. Takk for et fint innlegg med flotte bilder !
    Må se litt nærmere på det tidligere innlegget ditt.
    Har noen stauder som jeg har gravd opp i min farfars hage, og som vi har gravd opp og tatt med oss de gangene vi har flyttet.
    Ha en fin helg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Eirin. Jeg har selv blitt overrasket over hvor hardfør disse plantene er og over hvor lenge de har vært dyrket her nord.

      Slett
  5. Flotte bilder! Jeg foretrekker gammeldagse stauder fremfor nye, det er noe med nostalgien. Har lyst å gjenskape den gamle gårdshagen her, med min egen vri. For jeg vil ha en trivelig hage, med gammeldags preg. Ha en fin helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også en forkjærlighet for de gamle staudene og historier om gamle hager. Det er få gamle hager i mitt område, men i Tromsø er det en hage som blir tatt vare på av museet og frivillige.

      Slett
  6. Det er nå utrolig mye fint som er herdig oppover hos dere også. Er det sånn at fargene blir klarere og sterkere enn her sør, sånn som på fjellet?
    Hilsen Ingeborg fra fruhaldshage

    SvarSlett
    Svar
    1. Det med fargene har jeg ikke tenkt på, men jeg vet at blå valmuesøster blir blåere her og blomstrer lenger enn sørpå. Hvite dupper trives også bedre her enn lenger sør. Blomstringa er seinere her enn i sør på grunn av lengre vintre og ofte kald vår.

      Slett
  7. Fine bilder og blomster! Fornuftig å kutte ut de med lavere herdighetsone enn H7. Da har de en større sjanse til å klare seg.

    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Mine hardføre stauder klarer seg uansett vintervær og kommer igjen og igjen. De setter villig frø og lager selv nye planter. Det eneste som kan ta knekken på de er museangrep.

      Slett
  8. Jeg liker så godt disse innleggene dine her!
    Historie og plantekultur,og hva som trives i H7-8 er spennede å lære om.Jeg slumrer rundt H2 og vet ikke hvor lettvint det egentlig er:)
    God helg Bente:)

    SvarSlett
    Svar
    1. takk Inger Marie. Skal man ha hygge og ikke for mange skuffelser i hagen, må man bare innrette seg etter klimaet. Det er egentlig utrolig mange stauder som trives i nord, men det er ikke alle som kommer i blomst før frosten kommer. Hosta leverer mest blad og bare sjelden blomster, men jeg har de pga de fine bladene.

      Slett
  9. Det er imponerende for en samling hardføre og vakre stauder du har fått. Og flere blir det skjønner jeg:) Så artig å se hvor stor Stjerneskjermen kan bli og at den trives i skrinne forhold. Mine vokser langsomt i sone 4 og jeg har lurt på om de tåler lite. Nå vet jeg at det kun er tålmodighet som skal til:)
    God helg.
    jannicke

    SvarSlett
  10. Hva med brunsneglene? Får feks stjerneskjerm stå i fred? Har så lyst å ha en flott hage med både blomster og grønnsaker, men deprimerende når sneglene tar alt. Æsj, de er så ekle 😞.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ikke brunsnegler i min hage, heldigvis.Den finnes enkelte steder i nordnorge, men det er ikke rapportert om et stort problem. Kanskje er vintrene for kalde og lange. Jeg har en del av de små sneglene i kjøkkenhagen og de er glad i salaten min. Jeg har ikke sett snegler på staudene mine.

      Slett