tirsdag 22. oktober 2013

Bondebønner og pesto

Bondebønner  smaker godt og planten kan også brukes til grønngjødsling. Den har både nitrogenfikserende egenskaper og et dypt rotsystem som har positiv effekt på jordstrukturen.


Belgene ser ut som forvokste sukkererter.

I år har jeg fått mange  bondebønner.
Jeg sådde flere sorter i midten av juni,
men  Witkiem  ga best resultat.


Det ble et helt bærenett med bønner og fortsatt er det mer der ute.
På grunn av sludd og regnbyger, ble det  en kald og våt jobb.
Jeg er som vanlig litt sent ute med høstinga.


Det er bare bønnene som kan brukes til mat.
Belgene gjør imidlertid nytte for seg i komposten.


Et bærenett med belger ga en stor bolle med bønner.
Bønnene har et seigt og bittert skall som må fjernes.
Den jobben gjøres enkelt etter en rask forvelling i kokende vann.


Renskede og forvellede bønner.

Hva bruker man så disse bønnene til?

Hos Øverland andelsbruk  fant jeg flere
oppskrifter med bondebønner.

Vi prøvde oss på oppskriften på bondebønnepesto.


Blender anbefales ikke til forvellede bondebønner.
Det ble bare kliss og blenderen stoppet opp.
Matmølle hadde nok vært et bedre valg.


Men det ble imidlertid en smakfull pesto av bønner,
 pinjekjerner, hvitløk, parmesan, basilikum og olivenolje
Pestoen ble enda bedre etter et døgn i kjøleskapet.
Den ble servert til pasta med broccoli og tomater





















mandag 21. oktober 2013

Vinter i kjøkkenhagen

Vinteren kom som vanlig brått på.
Purren står fortsatt i  kjøkkenhagen, men den tåler frost
Det er mildvær og regn underveis, og da kan jeg høste purren.

Dillen forsvant under snøen, men en dillkrone klarte seg


Persillen tåler også en nord-norsk vinterdag, men jeg tror jeg har nok.


Vinteren er velkommen.
Jeg har behov for en pause fra kjøkkenhagen.


tirsdag 15. oktober 2013

Mine spiselige løkplanter

Jeg  samler på flerårige spiselige løkplanter.
De er dekorative både i kjøkkenhagen og i staudebed.

Sibirgressløk 

Sibirgressløk har jeg hatt i mange år i staudebedet.
Den er en hagevariant av den ville sibirske gressløken.
Nå er den samlet i en pallekarm i kjøkkenhagen.



Her er det mer enn jeg har bruk for. Den har vært klippet ned en gang,
 men kom igjen og blomstret på nytt

Gressløk kan anvendes som løk, men er også fin til
dryss over nypoteten og i eggerøre.
Jeg bruker den også i urtebrød


Dette er min ville sibirske gressløk.
Den er hentet fra et strandområde her på Leiknes.
Det fortelles at det har vært kai og handelssted der
i eldre tider.

Siden den er en historisk plante, fikk den en egen pallekarm

Den ville typen er både  grønnere og kraftigere enn den
som har vandret fra hage til hage, og den
har en sterkere løksmak.


Neste vår skal jeg lage gressløkolje.
Denne er produsert av vill gressløk
hos i Alta


Prærieløk

Denne har stått lenge i et staudebed.
Jeg visste ikke at den var spiselig.
Hele planten kan brukes til mat.
Den frøformerer seg og er hardfør
Nå har den fått en plass i kjøkkenhagen


Luftløk

Jeg plantet en hel pallekarm med luftløk i fjor høst.
En hagevenninne delte villig løker med meg.
De fleste ble tatt av frost og kulde, og det kom bare opp fire planter.
De kom ikke med løker i år.
I stedenfor blomster danner luftløk en gruppe småløk i enden av
de lange stenglene. Det skal være nok å ta en løkplante
 og presse den i jorda for å få nye planter.
Det er småløkene som brukes i mat.

Kinesisk gressløk

I bytte med litt prærieløk, fikk jeg  kinesisk gressløk.
Den er foreløpig bare noen små stengler, men overlever
den vinteren blir den flott.
Hele planten kan brukes i matlaging

Seiersløk

I vår kjøpte jeg planter av seiersløk fra Judiths urtehage i Kabelvåg
Seiersløk er den nord-norske hvitløken som jeg har skrevet om før.


Pesto av seiersløk er en delikatesse fra Judiths urtehage.
Den smaker deilig hvitløk.


Pipeløk

Denne har jeg alt opp av frø fra en løkplante i en finsk hage.
Den har brukt to år på å sette blomst og frø.
Pipeløk er en gammel løkart som
trolig har vært  i vikingenes løkhager.
Hele planten kan brukes på samme måte som gressløk.



























onsdag 2. oktober 2013

Ringblomstsalve

Ringblomster er en av mine favoritter blant sommerplantene.

Den gir farge til kjøkkenhagen


Er flott i buketter og har mange anvendelsesområder
 både i mat og medisinsk



For en måned siden tørket jeg ringblomster
på urtetørka.



De tørka kronbladene ble lagt  i vegetabilsk olje.
Ringblomstoljen skal brukes til ringblomstsalve.


Jeg brukte olivenolje, men mandelolje og tistelolje går like bra.



Kronbladene ble silt fra oljen etter fire uker, og en flott oransje olje
var klar til bruk

Jeg brukte denne oppskrifta

30 gram bivoks
170 ml ringblomstolje
2 ml lavendelolje
2 ml E-vitaminolje




Bivoksen ble smeltet på lav varme sammen med ringblomstoljen i vannbad
Kjelen ble tatt bort fra varmen  og så begynte røringen. Ikke visp.
Det skal helst ikke komme luft inn i salven. Når røra begynner å tykne, 
røres E- vitamin og lavendeldråper inn i salven. Hell salven på lystette krukker.

E-vitaminolje er ikke så lett å få tak i. Jeg kjøpte E-vitamin kapsler, 
stakk hull med ei knappenål og klemte ut oljen.
Det er ca en halv ml i hver kapsel.


Det ble 5 glass a 30 ml salve av denne oppskrifta

Salven kan brukes på alle slags hudproblemer.
Den er litt feit og trekker ikke så godt inn i huden.
Etter å ha gnidd salven godt inn i hendene, 
skylte jeg de under rennende kaldt vann.
 Tørket lett med tørkepapir,og  fikk silkemyke hender.