mandag 26. august 2013

De gamle staudene fra oldemors hage

Da jeg  googlet  etter oldemorsstauder, ble jeg overrasket over hvor mange av dem som står i min hage. De er ikke produsert av frø fra de eldste staudene, men bærer samme navn og har en ukjent historie.

Det som kjennetegner oldemorsstauder, også kalt historiske stauder, er at de er hårdføre og er lett å dyrke. De overlever selv i de mest ugjestmilde strøk av Norge. Derfor har de overlevd i århundrer og de klarer en nord-norsk vinter godt.


Her kan du lese litt om noen av mine oldemorstauder.

Min nydelige silkepeon

Peonene er robuste planter.
De har vært et innslag i norske hager siden 1600 tallet
Silkepeoner kommer fra Kina og Tibet.
Der har de vært kjent i årtusener.


Storhjelm

Storhjelm er kjent brukt i hager her til lands siden middelalderen.
Den sprer seg lett og har forvillet seg langs kysten av Troms og Nordland
Kjært barn har mange navn. Min svigermor kaller den duebur.
 Jeg  kaller den for blåhjelm.


Lys prakthjem

Den blå prakthjelm er omtalt i 1823 i botanisk hage i Christiania. 
Det antas at den lyse prakthjelm er like gammel som den blå. 
Denne stauden har jeg fått av ei venninne,
 og den kommer fra hagen til hennes mor.
 Dette er en velkjent gammel staude i hager i nord

Den blomstrer seint i nord og jeg har glede av den nå.



Ridderspore
Den blåblomstrede riddersporen kom til Norge på
begynnelsen av 1900 tallet


Riddersporer finnes i mange blå nyanser




Hvite dupper trives i nord.

Den er en gammel plante
og er kjent i hager i Tromsø på 1880 tallet.
Min plante heter Ingrid.
Den er oppkalt etter en kollega
som generøst delte sin plante

Gul daglilje er en svært gammel hageplante, og det
er kjent at den har vært dyrket i Norge siden 1694


Floks kom til Norge fra Nord-Amerika på 1700 tallet.
Det finnes mange sorter floks i dag, blålilla, hvit og rødlilla.
På 1800 tallet ble den kalt flammeblomst.


,
Hageiris er også en gammel plante i Norge som allerede i
1694 er omtalt i Christian Gartners bok Horticultura.



Akeleier

Kjent i Norge både som medisinplante og prydplante på 1700 tallet

Den opprinnelige og vanligste fargen hos akeleier er mørkeblå,
 men rosa og hvitblomstrende planter er vanlig innen arten. 
Jeg har nylig lært at de blander seg med hverandre og nye
fargenyanser oppstår stadig vekk.

Disse akeleiene sto i min mors hage. Der har de stått lenge,
og de kom nok dit fra andre hager i nabolaget.
Det var slik plantene vandret i gamle dager.
Planten er middels høy, men blomsten er relativt liten..
I år har jeg tatt frø fra denne planten 



Bergenia

Bergenia har læraktige blader og  den får rosa blomster i mai.
Hos meg trives den godt i skrinn jord i direkte sol.
En gammel plante fra 1800 tallet.

Bergeniablader



Auriklene er  gamle og erverdige oldemorsplanter


Ha ei fin uke






















Kilder: www.plantearven.no
Foto: Eget arkiv.

fredag 23. august 2013

Ringblomster og mørketidsgleder

Ringblomsten  er en av mine fineste sommerblomster. Det skal være en skog med ringblomster i kjøkkenhagenn. Når sola er fraværende, skinner i allefall ringblomsten. Nå  er det tid for å tørke  den.







Man blir i godt humør av en kurv med ringblomster.



Kronblader klar til tørking . Det ble fem brett.



Tørket og klar til bruk



Sol på boks.
Mørketidsgleder



Jeg skal lage ringblomstsalve
Første del av prosessen er å lage ringblomst olje.
Et halvliters Norgesglass fylles med tørket ringblomst.
Deretter fylles glasset fullt opp med kaldpresset virgin olivenolje.
Glasset settes i en vinduspost hvor det er mye sol.
Så må man vente i 4 uker.



Ringblomstte

Lekker  farge, men den smakte ikke spesielt godt.


Glede

tirsdag 20. august 2013

Høst i mitt staudebed

Det er blitt høstlig i nord.
Vi har lave temperaturer og regn.
Det er også blitt mørkere om kveldene.

På søndag var det et fantastisk fint vær 
og jeg tok en runde med fotoapparatet.


 Prærieløken blomstrer fortsatt


 Lys prakthjelm blomstrer først nå.


 Blå lerkespore har blomstret lenge


Årets overraskelse som bare plutselig dukket opp.
En hvit miniatyr av en ridderspore. 
Den er bare 20 cm høy.


Fingerblomma
Den ble sådd i fjor 
og den har brukt lang tid på å blomstre i år


Vakker er den


Augustprimulaen blomstrer og blomstrer
Den er den siste som tar farvel om høsten


Strankattehale er en staude som krever lite og gir mye lenge


En vårblomst har bestemt seg for å blomstre en gang til


Blodstorkenebben gir også litt til


Jeg har bare noen få liljer
Denne har beholdt blomsten lenge.


Min rosa ryllik kommer også sent i nord


Denne primulaen kom fra Draglands planteskole i slutten av mai.
Da hadde den vært på reise ei uke mens vi hadde det på det varmeste.
 Den var ganske pjuskete ved ankomst og jeg forventet meg ingenting.
På søndag kom blomstene og de skinte sammen med sola.

Ha ei fin uke

mandag 19. august 2013

Litt nytt fra kjøkkenhagen

Ukas overraskelse var denne.  


Jeg hadde gitt opp blomkålene,
men plutselig var de der.



Litt møllspist, men vask og skrubbing "fornyet" den.
Inni var den flott uten antydning til mark.


Jeg høstet de fleste.
Ingen grunn til å fore kålmøllen.



Knutekålen har klart seg kjempebra.
Den er fortsatt min favoritt 
og blir nok å finne i kjøkkenhagen til neste år også.


Sukkerertene ble sådd litt seint, 
men de kommer.






Plukksalat



Det gror godt i en nord norsk kjøkkenhage



Det er fortsatt mye ugjort i kjøkkenhagen, 
Når det kommer pukk i gangveiene, blir inntrykket bedre.

Ha ei fin uke.

I nord blir det rolige dager i kjøkkenhagen.
Det er meldt om mye regn og kaldt vær.



mandag 12. august 2013

Tørking av urter

Jeg har kjøpt  en mat-og urtetørker.

I dag skal den testes,og jeg prøver med blader fra steviaplanten


Steviaplanten er blitt stor og trives godt i drivhuset
Nå skal den klippes ned.



Jeg la  bladene til tørk på brett i urtetørkeren. Det ble tilsammen 5 brett..
Det kan bli litt mye steviapulver, og jeg er glad jeg bare beholdt en plante

Jeg tørket steviabladene på 40 grader til de ble knusk tørr.
Det tok si tid. 10 timer!!

Det var alt som var igjen etter tørking



Bladene ble knust med en mortel til grønt pulver.
Jeg glemte å ta bort stilkene,
men med en melsikter ble jeg kvitt det meste.




Stevia er 300 ganger søtere enn sukker. 
1 gram stevia tilsvarer søtheten til 300 gram sukker
25 gram steviapulver tilsvarer 7,5 kg sukker !



Min steviaplante produserte 28 gram pulver, dvs 9 kilo sukker !



Nå er pulveret klar for lagring

Tørkede steviablader gir veldig mye smak.I små mengder smaker det godt.
For mye stevia kan gi en ubehagelig sterk anissmak istedet for deilig søtsmak

Til søting av te vil det være nok med et lite klyp stevia.
Det du får med deg på tuppen av en tannpirker vil være nok