Kjærlighetsurten

Løpstikke har vært brukt mot ulykkelig kjærlighet og som kjærlighetsstimulerende middel, derav navnet kjærlighetsurt. På enkelte gårder ga man til og med oksen kjærlighetsurt for at den skulle komme i brunst.

Løpstikke ble dyrket i de eldste klosterhagene. Den var antagelig en av de plantene romerne tok med seg til Nord- Europa. Løpstikken er flerårig og kan bli opptil 2- 3 meter høy, avhengig av voksested.

Den har egenskaper som ble ansett for å være bra for fordøyelsen og oppblåst mage. Et uttrekk av tørkede blader ble tatt mot sår hals eller brukt som bakteriedrepende munnvann eller gurglevann.

Dette er en plante som både er til glede og besvær. Den formerer seg med utløpere og fortrenger andre planter på kort tid. Jeg fikk en avlegger hos vår prosjektleder Inger, sommeren 2012. Den vokste raskt og fikk sin egen pallekarm. I Inger sin krydderhage på Sør-Senja var løpstikken kjemphøy. Løpstikke er en urt som trives her nord.

Inger sin løpstikke til venstre og bakerst.

Frøene, bladene og bladstenglene har en kraftig sellerilignende smak som er svært god i supper og frikasseer, og som også kan brukes i vegetarretter som ris og grønnsaksretter. Friske blad plukkes hele sommeren. De tørkede frøene kan brukes i brød og krydret bakverk, i supper og alle osteretter.

Til slutt en oppskrift på grønnsaksuppe med løpstikke.

1 løk

2 ss smør

200 gram gulrøtter

200 gram pastinakk eller persillerøtter

200 gram neper

1 liter hønsekraft

salt og pepper

4 ss rømme

3 ss hakket løpstikke

Løk skjæres i tynne skiver og freses forsiktig sammen med smør. Tilsett de andre grønnsakene, skåret i tynne skiver og kok dem sammen med løken i 8 minutter.Spe med varm kraft og smak til med salt og pepper. Småkok suppen i 30 minutter. Grovmos de kokte grønnsakene med en stavmixer eller hurtigmixer og ha det tilbake i kokekaret. Varm suppen, smak den til med salt og pepper og rør i rømme. Tilsett hakket løpstikke og la suppen trekke i noen minutter før servering.

Angelica archangelica

Dette er en spennende og interessant plante som vokser vill i Norden. Det er fjellkvannen som har fått dette flotte latinske navnet som oversatt betyr erkeengelen. Den har  vært i bruk i Norge siden tidligste tid, både som grønnsak og medisinplante. Den er stor og staselig, tilhører skjermplantefamilien og kan bli opp til 2 meter høy. Den er den eneste medisinal- krydderurtplanten som er kommet på verdensmarkedet fra Norge.
Munkene tok den med seg sørover fra Norden. I Sør- og Mellom Europa fikk kvannen på 1500 tallet en dominerende plass i folkemedisinen og er fra da av brukt både i likør og konfekt.

Fjellkvann

Det er stenglene og bladene som har vært brukt som grønsak i Norge. De inneholder mye C-vitaminer og var et fint kosttilskudd for vikingene om våren. Norge er det eneste sted fjellkvann vokser nær bebyggelsen og i eldre tider var det vanlig med kvannegårder. At den var under kultur før 1164 vet man fra Gulatingsloven, som gir bestemte regler for kvannegårder. Det var spesielt roten som var etterspurt i Eurpoa som et enestående legemiddel. Fremfor alt ble den ansett for å være et pestmiddel. Den europeiske etterspørselen etter roten gjorde at Norge hadde en jevn eksport av den gjennom hele middelalderen. Pest var det jo rett som det var, og da gikk det båtlaster med kvannrot fra Bergen og andre Vestlandsbyer. Den dyrka kvannen ble søtere og mer storvokst enn den ville og fikk bladstilk nesten uten hulrom. Den har gått under navnet vossakvann fordi den var særlig utbredt med kvannegårder på Voss

Da norske vikinger utvandret til Færøyene, Island og Orkenøyene, førte de kvannen med seg og der er det fremdeles vanlig å servere kvannestilker og blad til tørket fisk og kjøtt. Kvannebrennevin står også høyt i kurs der.

Kvann er også brukt i stedsnavn hvor det vokser mye kvann. I mitt nærområde har vi Kvannåsen og Kvannli på Senja. 

Det er en staselig plante å ha i urtehagen, men jeg er betenkt når det gjelder å samle inn frø fra vill kvann for  den er mistenkelig lik andre store skjermplanter som bjørnekjeksartene. I Nord-Norge er spesielt  Tromsøpalmen  av Heraclum artene kjent  som et stort problem dersom den finner veien inn i hager. Den er også giftig.

Tromsøpalmen

Fjellkvann er en staselige plante, men den blir nok ikke å finne veien til  min kjøkkenhage, med mindre jeg får tak i frø som garantert er kvann. Innsamling av frø fra vill fjellkvann, må jeg nok overlate til eksperter. 

Kilder: Urter av Annemarta Borgen og Ottar nr 130/ 1981 

Bjørnerot - en klosterplante fra middelalderen

På urtekurset har jeg blitt kjent med Bjørnerot, en flerårig staude med tradisjoner i Norge tilbake til middelalderen. Den har hatt plass i klosterhager og er brukt både som nytteplante og prydplante. Den har stått i mitt staudebed i flere år hvor den har frøet seg villig og kommet med nye planter hvert år. Ikke visste jeg at  det var en urteplante. Den har heller ikke hatt navn før nå og er nok en staude jeg har fått.

Bjørnerot er en mørk grønn plante, med  finfliket bladverk som minner om dill. Blomsten er i kremhvite skjermer og den tilhører skjermplantefamilien. Planten lukter sterkt og har en karrilignende lukt. Den danner kraftige tuer, er hardfør og klarer seg under de fleste forhold. Friske blader kan brukes som smakstilsetting i salat, supper, omelett og gjerne fiskeretter der en ønsker en frisk karri-smak.Røttene har en pikant smak som er god i gryteretter og supper. Kilde: Urter av  Jekka MvVigar.

I tidligere tider var bjørnerot også brukt som medisinplante, bl.a. mot hoste og oppblåst mage. Siden planten nå er oppgradert til spiselig urt, må den prøves ut til sommeren. Bladene egner seg ikke til tørking

Urtedyrking

Nå går jeg på kurs i dyrking og bruk av urter. Det er kjempespennende og lærerikt. Inger, prosjektleder i Grønns(m)ak, har gått pedagogisk til verks og tar for seg de ulike plantefamiliene. Da får vi en oversikt over både grønnsaker og ugress som er i samme familie som urtene. Skadedyr som angriper grønnsakene i en familie, vil også være et problem for urtene i samme familie. Vekstskifte er derfor nødvendig også ved urtedyrking. Skjermplantefamilien var tema på urtekursets første dag.

Urtene i skjermplantefamilien er mange: dill, persille, kjørvel, koriander, fennikel, anis, karve, løpstikke, kvann, bjørnerot og spansk kjørvel. Noen er ettårig, andre er flerårig.

Jeg valgte meg persillen til det første blogginnlegg om urtedyrking. Dels fordi den er så anvendelig, men også fordi det er en gammel  urt som det er knyttet mange myter til.

Persillen er toårig og det finnes to typer av den: bladpersille og kruspersille. Vi dyrker den som ettårig. Andre året setter den blomst og frø. På 69 grader nord må den ha forkultur, og den har minst 14 dagers spiretid og trenger 8- 9 uker i oppal.  På friland spirer den seint. Da kan det ta 7- 8 uker før man ser antydning til den over jorda. I oldtiden mente de at den tok så lang tid på å gro fordi den var nødt til å dra syv ganger frem og tilbake til den onde i jordens indre for å be om lov til å komme opp. Hver reise tok en uke.Med kristendommens innførsel måtte de små frøene reise syv ganger frem og tilbake til Paven, før de kunne komme opp. Kilde: AnnemartaBorgen: Urtehagen på Knatten

 I 2012 bredsådde jeg persillefrø i såbrett som ble plassert i et rom med varmekabler og mye lys. Etter en uke spirte alle frøene, og etter 14 dager måtte jeg improvisere og lage et vekstrom i en kjellerbod. Derfra bar det ut i drivhuset i mai. Det ble ingen tur til Paven i 2012!

Persilleplanter fra eget oppal klar til utplanting ca 15.juni 2012

Persille er en urt som er ideell for dyrking i blomsterkasser og krukker.
På verandaen er den lettere tilgjengelig.

Før persillen ble plantet ut, ble jorda gjødslet og vannet. Deretter 

la jeg maisplast over jorda, laget hull i plasten og plantet persillen ut.

 Det reduserte ugressluking til et minimum. Maisplasten brytes ned

i løpet av vinteren og blandes med molda om våren.Den er godkjent 

for økologisk dyrking

Persille i god vekst i august 2012.
Det ble mer persille enn jeg klarte å høste, så noe står  fortsatt ute.
Jeg skal spare en plante eller to og se om de vil blomstre.
Resten spar jeg ned i molda og komposterer det.

Jeg kjøpte to små planter med bladpersille.

Den vokste godt her nord og ga god avling. 

I gresk mytologi fortelles at helten Archemorus deltok i de Istmiske leker. Det var religiøse festspill, som ble feiret på Istmos til ære for Poseidon. Archemorus ble såret og da bloddråpene falt på jorden, grodde persillen opp. Det ble flettet seierskrans til han av den. 

Hercules brukte også persille-seierskranser. I festgirlandene som grekerne og romerne pyntet seg med var det alltid persillebunter.

De gamle greske hagene var oftest innrammet av en kant persille. Et gammelt gresk ordtak sier " å være i persillen", og det betyr at man akkurat har begynt på et eller annet. Persillen var høyt verdsatt i antikken og legene ordinerte den medisinsk til nær sagt alt. Kilde: Annemarta Borgen.Urtehagen på Knatten.

Persillen er fantastisk rik på vitaminer og mineraler.Den har et høyt innhold av jern og er en god kilde ved anemi. Den kan brukes i alt fra supper, salater, sauser og til både kjøtt og fisk. Jeg har også anvendt den i grønnjuice i energifattige periode hvor jeg var sluppet opp for grønnkål. Det hjalp.

Trallala....

Sola skinner. Det er kaldt ute og nå er det på tide å så staudefrø. Noen sier jeg er seint ute, men jeg prøver allikevel.  I år blir det å utforske flere metoder som jeg har lest meg opp på her i blogglandia og på facebooksiden Hagen i Nord -Norge.

De første frøene skal ut i kulden og graves ned i snøen. Det har jeg ikke gjort før så det blir spennende.

I år har jeg handlet frø hos  Impecta, et svensk frøfirma med en flott katalog. Det var vanskelig å begrense innkjøpet, men jeg vet av erfaring at det lett blir for mange planter hvis man lykkes med oppalet.

På hagevandringer sommeren 2012 oppdaget jeg mange stauder som var helt ny for meg . 2012 var mitt første hagevandringsår og det var nyttig. De staudene jeg sår nå er etter inspirasjon fra hager på Senja og Ole Olsen sin hage i Balsfjord. Først ut er:

Stormhattt

 Aconitum septentrionale 

Dette er en slektning til den tradisjonelle blå stormhatt.

Den er vakker hvitgrønn.

Høyde ca 80 cm og vokser i store tuer. 

Dette er et bilde av Stormhatt  fra Ole Olsen sin hage i Balsfjord.

Han er en trollmann med stauder og trær,og dit skal jeg på besøk. i sommer.

Akeleie Nora Barlow

Da jeg så denne akeleien, ble jeg forelsket. 

Den er utrolig vakker med sine flerdoble blomster.

I følge Impecta er det en gammel staude.

Pseudofumaria lutea

Jeg liker de gule staudene som blir store tuer.

Denne blir bare 30 cm høy og passer fint i steinbed, 

men i flg Impecta klarer den seg best i sone 4-5.

Jeg er nok i sone 6-7, så vi får se om den vil trives på 69 grader nord.

Malva moschata Alba

Mitt staudebed er preget av gule og rosa stauder med islett av blått.

Det er behov for flere hvite stauder. Dette er en hvit type Malva.

 Jeg har en rosa type og den var lett å ale opp. Håper denne er like villig.

Actaea 

Bilder fra Gro sin hage.

Dette er en dekorativ plante og Gro delte villig frø.

Nå har jeg sådd både røde og hvite Trollbærplanter

Allium Cernum

Dette er en løkplante som står i min hage.

Den kom sent i fjor, men blomstret lenge. 

Det ble derfor få frø, men nok til et forsøk

Denne stauden  er spiselig på samme måte som gressløk.

Da er frøene sådd og klar for litt avkjøling i en kjellerbod et par dager før det bærer ut i snøen.

Flere frø skal såes i morgen, men da på en annen måte.

Ha en fortsatt fin helg.

Konkurranse på Moseplassen

Anne på Moseplassen kjører ny konkurranse og i dag er det de gule blomstene som skal presenteres. 

Hva skal man velge? Om våren er det mye gult i mitt staudebed, midt på sommeren overtar de rosa, men ringblomsten er der hele sommeren, til glede både ute og inne. Den er sågar anvendelig i salaten.

Jeg tørket en gang kronbladene på ringblomsten. De ble lagt i ei keramikkkrukke med tett lokk. Der beholdt de den gule fine fargen i mange år. I mørketiden lettet jeg på lokket og fikk en følelse av at sola skinte.

I kjøkkenhagen bidro ringblomsten til et fargerikt felleskap

Trolldomsplanter

Urtekurset starter om to uker og jeg har begynt å bla i  bøker og tidsskrifter om krydderurter og medisinplanter. Jeg har hatt interesse for dette lenge, men det har aldri blitt  tid til å fordype seg i temaet.

I bokhylla fant jeg  flere gamle og innholdsrike urtebøker, så det mangler ikke på kilder.

Det finnes imidlertid også planter som tidligere ble tillagt magiske krefter. De skulle verne mot trollskap og de underjordiske. Mange norske planter har navn med kombinasjoner som troll eller kors. Et typisk eksempel er Actaea, trollbær, som tilhører Soleiefamilien . Den finnes både hvit og rød i Gro sin hage på Stonglandseidet i Tranøy kommune. Jeg fikk frø hos Gro i høst og skal prøve å lage planter i år. Planten blir stor og er dekorativ i staudebedet  med sine hvite og røde bær.

Hvit trollbær i Gro sin hage

Røde trollbær hos Gro

Korsknapp er en annen trolldomsplante som er interessant. Den finnes vill, men bare noen steder her nord. Det er en lav, krypende plante med en blåfiolett leppekrone med små enkeltblomster.Støvknappene henger sammen to og to slik at  de danner et kors. Planten ble hengt opp i fjøset for å verne buskapen mot trollskap, korset skulle holde dem borte. Planten ble brukt mot alle typer hekserier.

Om den ble plukket på Valborgsmessekvelden (30.april) og båret som en krans på hodet under messen neste dag, kunne man avsløre enhver heks på hennes blikk. Korsknapp er en vakker bunndekkeplante og den er meget vital i Botanisk hage i Tromsø. Kilde: Ottar nr 2- 1997

Jeg tror jeg har en hagevariant av denne planten i min hage. Den frør seg lett ,sprer seg overalt og må kontrolleres. Den er like mye utenfor blomsterbedet som innenfor. Jeg luker den vekk hver vår, men om høsten er det like mye av den. I en av mine gamle urtebøker, står det at den også er en medisinplante som hjelper mot det meste.Den er slimløsende og kan være bra for alle typer katarrer, forkjølelse, influensa, bihulebetennelse, infeksjoner i hals og bronkier. Utvendig kan den brukes som hudvann eller på fuktige kompresser ved sår, rifter, eksem og andre hudplager.  Kanskje den må få være i fred og heller anvendes til noe nyttig?

Denne takløken var en av overraskelsene i staudebedet i 2012. Den blomstret for første gang på mange år, og den kom med nye blomster til langt ut på høsten. Nå leser jeg at den ikke bare er en flott staude, men en nyttig urt! Den har helbredende egenskaper som minner om Aloe vera ( men de er ikke beslektet). Takløkblader kan gnis på  neslesår og mindre brannsår. Den er også nyttig til å fjerne liktorn.

Fra gammelt av ble takløk dyrket på hustak, for man trodde de ville beskytte halmtaket mot brann og beboerne mot heksekunst! Kilde: Jecca McVicar: si bok "Urter".

Til slutt litt om einer. Den vokser vill i store mengder på naboeiendommen og der henter jeg greiner til bl.a. juledekorasjoner og pynt på graver. De modne bærene plukkes, tørkes og brukes knust i viltretter. Den er så vanlig at man tenker ikke på å fotografere den. Derfor måtte jeg låne bilder hos Skog og landskap.

Einer er særbu. Bærene behøver 2-3 somre for å modnes. På samme busk finnes det altså blomster,og bær fra grønt til sølvpurpur til blåsort. Et gammelt norsk ordtak sier at den dagen einebusken har bare modne bær, er dommedag nær.Og det er jo et trøstens ordtak, for det kan aldri skje! Det heter også at den "dagen alle einernes bær på samme tid er mogne, blir alle jenter gifte og trogne"! Kilde: Annemarta Borgen: Urtehagen på Knatten Einer har mange nyttige bruksområder, men det er også knyttet magiske evner til den. I eldre tider ble den brent i grua som beskyttelse mot onde ånder og for å holde pesten borte fra huset. Kilde: Jecca McVicar. God helg der ute i blogglandia

Borsjtsj - борщ

Det er ikke ofte vi får tak i fersk rødbete på mitt hjemsted. Ved juletider dukket det imidlertid opp økologiske rødbeter fra en gård i Vestfold på vår matvarebutikk. Det ble bestemt der og da at nå var det på tide å lage borsjtsj. Det er en fantastisk god russisk suppe som vi ofte fikk servert hos våre russiske venner i en periode hvor Werner arbeidet i Russland, og jeg reiste på besøk.

I alt styret med juleforberedelsene, ble posen med rødbeter glemt. Den dukket imidlertid opp sent i går kveld da jeg tok en tur til kjellerboden som skal fungere som vekstrom til våren.

Slik så rødbetene ut, klar til blomstring.

Jeg  tok bort bladene og satte de på kok en times tid.

Neste dag hadde jeg ferdig kokte rødbeter til  morra juicen.

Juicemaskinen fikk problemer med å lage saft av rødbetene,

 men jeg kjørte etter med noen epler og en grapefrukt og fikk en deilig juice.

Litt fersk ingefær smaker også godt i juicen.

Lekker farge. Leppene var nydelig røde hele dagen!

Borsjtsj er i utgangspunktet en kraftig kjøttsuppe med masse grønnsaker i.

Min russiske kokebok på engelsk ble til god hjelp for dette hadde jeg ikke gjort før!

Man lager kjøttbuljong av suppekjøtt, fjerner bein og skjærer kjøttet i små biter.

Jeg jukset litt og brukte buljongterninger. Hjemmelagde kjøttboller erstattet kjøttet.

De tradisjonelle grønnsakene i borsjtsj er rødbeter, kål, poteter, løk og gulerøtter.

Kålen strimles, poteten grovrives, løken hakkes og gulrøttene kuttes i skiver.

Kål, løk og gulerøtter freses i olje i en stor tykkbunnet kjele uten å bli brunet.

Så tilsettes buljong og kjøttbiter, revne poteter, presset hvitløk, laurbærblad, salt og pepper.

Suppen småkokes i ca 20 minutter før man river rødbetene og tilsetter dem. 

Suppen kokes opp på nytt.

Borsjtsj stammer opprinnelig fra Ukraina.

I den ekte ukrainske borsjtsj skal det være så mye grønnsaker  at en spiseskje  skal 

kunne stå rett opp uten å falle.

 Ekte vare !

Suppen serveres rykende varm med en rømmeklatt .

Russerne serverer brød til supper, gjerne rugbrød.

Suppeskjeier i mange varianter

Det ble russisk stemning i heimen i dag,

 og tid for å minnes gode opplevelser i et

fantastisk land med flotte mennesker.